Ny odyssé med The Zombies

– Turen til Norge var vår aller første til utlandet. Vi hadde nettopp slått gjennom med «She's Not There». Vi kjørte rundt i Norge mens den første snøen kom, sier The Zombies-sangeren Colin Blunstone. Omtrent samtidig med turneen i Norge gikk «She's Not There» helt til topps på singellister i USA, vinteren 1964.

Den dagen den tok over 1.-plassen på den amerikanske Cashbox-lista spilte gruppa for et fullsatt Nannestad Kommunehus. – Det gikk vel litt kjappere for dem i USA enn de hadde trodd, forteller den lokale arrangøren Barry Matheson.

I en av popmusikkens mest hektiske perioder var The Zombies en liten stund det nye store. Så begynte det å butte litt mot.

Unge og naive

– Vi var så unge og naive at vi ikke forsto hvor vanskelig det var å få en stor hit, sier Colin Blunstone i dag.

– Plateselskapet presenterte oss på en lite attraktiv måte, i et lite spennende lys. Vi var fortsatt tenåringer, så ut som skolegutter på bildene, og de la vekt på vår akademiske bakgrunn. Som ikke engang var helt sann, men når det først var gjort var det slik alle husket oss. Plateselskapet visste ikke hva de skulle gjøre med oss videre.

The Zombies fortsatte likevel å gi ut en lang rekke plater som viser dem som mer sofistikerte og allsidige en mange av deres konkurrenter under «den britiske invasjonen» i popmusikken.

– Vi var inspirert av all slags musikk, ikke bare amerikansk rhythm and blues. Vi hørte på klassisk, jazz, pop og rock. Det bidro til å gjøre oss litt annerledes. Rod Argent hadde sunget i katedralkoret, han visste mye om harmonilære. Vi gjorde vårt beste for å sprenge grensene, mener Blunstone.

Den store klassikeren

I 1967 spilte The Zombies inn mesterverket «Odessey And Oracle». Kalt en engelsk «Pet Sounds», og «lyden av et øyeblikks krystallklar visjon», som vi skrev her i avisen i anledning en nyutgivelse av plata.

Men da «Odessey And Oracle» kom ut i 1968 var gruppa ikke lenger der til å lansere den.

– I løpet av 1967 hadde det kommet tre singler fra plata, og ingen hadde slått an. Vi følte at vi hadde gjort vårt beste, og gikk våre egne veier. Det er vanskelig å tro, men albumet slo heller ikke an, jeg tror den ble nummer 98 på Billboard-lista i USA, sier Blunstone.

Ironisk nok ble en av sangene fra albumet, «Time Of The Season», en stor hit i USA i 1969. Men da var det for sent.

– Vi hadde gått videre til nye prosjekter. Jeg tror aldri det var snakk om å forsøke oss igjen, sier Blunstone. Han fikk flere hits som soloartist, mens Rod Argent dannet gruppa Argent, som var en enda større attraksjon tidlig på 70-tallet. De fortsatte å jobbe hver for seg, Argent produserte blant mye annet det store gjennombruddet til Tanita Tikaram. I 1999 begynte de omsider å spille sammen igjen, og siden har The Zombies gitt ut to nye studioalbum.

– Det var nærmest tilfeldig at vi begynte å spille igjen, og det var en vidunderlig overraskelse at det føltes som om ingenting hadde skjedd.

Mange venner

I mars kommer de gjenlevende medlemmene av originalbesetningen av The Zombies sammen i London for å spille «Odessey And Oracle» i sin helhet på konsert, for første gang. Interessen for denne anledningen er så stor at andre og tredje gang blir gjennomført i samme slengen. Colin Blunstone og Rod Argent spiller med det de kaller turnéutgaven av gruppa i Oslo, et utvalg av sanger fra de siste 44 årene.

– Jeg håper at folk forstår at vi ikke bare et 60-tallsband som bare går gjennom rutinene, sier Blunstone. Han er foreløpig ikke helt sikker på hva de legger vekt på i Oslo, men er veldig interessert i å høre at «Odessey And Oracle» har fått mange venner i Norge gjennom Platekompaniets kampanjer for det butikkjeden mener er tidenes 100 beste plater.

– Det skal bli artig å spille i Oslo igjen. Vi må gjøre dette til en fast rutine – og komme tilbake igjen om 44 år, sier Colin Blunstone.

• The Zombies spiller på Rockefeller i Oslo 8. februar.