Brian Wilson i midten av det gamle Beach Boys, med Brian Johnson, Al Jardine, Mike Love og David Marks. FOTO: CAPITOL/EMI

Ny bølgemusikk

Beach Boys kan tillate seg å være langt unna gammel storhet og likevel lage helt trivelige sanger for en lat sommersesong.

POP

Beach Boys

«That‘s Why God Made The Radio»

Capitol/EMI

 

Gjenforeningen av Beach Boys er vel den mest positivt følelsesladede hendelsen i popmusikken i moderne tid. Derfra til å gjenta gammel storhet er det langt. Til gjengjeld kan denne gruppa tillate seg å være langt unna gammel storhet og likevel lage helt trivelige sanger for en lat sommersesong.

Dette er det første albumet til Beach Boys med lederen Brian Wilson siden han produserte countryalbumet «Stars And Stripes» i 1996, og det første med helt nye sanger siden 1989. David Marks er med igjen for første gang siden 1963. Men Brian Wilson har skrevet de fleste sangene sammen med Joe Thomas, enda en omdiskutert figur fra den lange og kompliserte historien om alle intrigene rundt gruppa. De to lagde Wilsons soloalbum «Imagination» i 1998, og sangene deres kan ha blitt til overs den gangen.

Beach Boys låter så uendelig koselig på mesteparten av albumet. Harmoniene i gruppa er fortsatt formidable, godt hjulpet av Jeffrey Foskett, som alltid er der bak ham når Brian Wilson trenger hjelp til vanskelige strofer. Vi har allerede hørt singelen og tittelsporet, «That’s Why God Made The Radio», som viser at de vet hva det store flertallet forventer av The Beach Boys. Nostalgien ligger tjukt over tekst, melodi og koringer. «Beaches In Mind» er dessverre nærmest en parodi på det vi er kommet til å forvente i strandsonen, og «Spring Vacation» er også i overkant banal med refrenget «Summer weather/We’re back together». Men albumet har flere fine stunder, og en svært vakker avslutning, med tre bittersøte sanger der sola er i ferd med å gå ned over de gamle strandguttene: «There To Back Again», «Pacific Coast Highway» og «Summer’s Gone». Med en underlig erkjennelse av at de varme sangene til Beach Boys er aller finest når de kommer med en anelse vemod. «Sometimes I realize my days are getting on», synger Brian Wilson, sørgmodig og søtt samtidig.

Spiller i Oslo Spektrum 31. juli.