New Order med orden på sakene

5

KONSERT

New Order

Roskilde Arena

ROSKILDE (Dagsavisen): New Order er egentlig store nok til å spille på den største scenen i Roskilde, men har i stedet presset enorme folkemengder inn i det store Arena-teltet. Det viste seg å være et godt trekk, når folk først begynte å venne seg til gruppa igjen.

New Order begynte med den ganske nye «Singularity». Og fortsatte med veldig gamle «Ceremony», faktisk deres aller første sang. Til å begynne med var responsen avventende, og gruppa strålte ikke akkurat selv, sånn som de sto på scenen. Vi savner fortsatt bassisten Peter Hook, han var et utagerende i en forsamling av ellers ikke veldig karismatiske musikere. Erstatningen Tom Chapman lar bare de karakteristiske bassgangene rumle, sånn som man forventer. Sangeren og gitaristen Bernard Sumner har autoriteten som trengs foran på scenen, og de andre to er liksom bare med og spiller.

Men New Order trappet stemningen opp gradvis, og begynte underveis å minne oss om for et formidabelt danseband de er. Stemningen tilspisset seg ordentlig med «Bizarre Love Triangle», og i den siste timen ble vi minnet om hvor sterkt de har påvirket bevegelser på dansegulvene i tida som er gått. New Order var en av gruppene som ble så alvorlige i 1981, men nå står 17. 000 og hopper opp og ned inne i Arena-teltet, og kanskje like mange utenfor. Det er en feststemning som nesten ser ulovlig ut. Så setter de inn sitt uimotståelige støt mot slutten, med «True Faith», «Blue Monday» og «Temptation», og stemningen må nesten oppleves for å bli trodd.

Å gå av scenen er først en unødvendig formalitet. De fleste skjønner at de vil komme igjen for å gå helt tilbake til begynnelsen, med Joy Divisions «Love Will Tear Us Apart». Bildene på storskjermen av sangeren Ian Curtis, død i 36 år nå, får det til å gå et ekstra stort jubelbrus gjennom forsamlingen. «Joy Divison Forever», står det, og selv om New Order aldri blir et like legendarisk navn som sitt eget utgangspunkt har de klart å holde seg selv i live med en kraft som er ganske imponerende.

Samspillet mellom artister og publikum er vanskelig se bort fra denne gangen også. New Order høres så godt programmerte ut at de kan spille akkurat det samme på Øya om seks uker, men om det lokale publikummet der i kjent stil bare står stille og ser på vil det være en helt annen forestilling. Å fortape seg i New Orders lange historie kan anbefales.
Forresten, den derre engelske fotballsangen deres, «World In Motion», den spilte de ikke.

Spiller på Øyafestivalen 12. august.