Annonse
Stine Andreassen og Live Miranda Solberg i Silver Lining har ikke tall på hvor mange ganger de har fått kommentaren «Du er jo faktisk god på gitar». Nå er kvintetten aktuelle med sitt første album.

Nesten voksen debut

Albumaktuelle Live Miranda Solberg og Stine Andreassen i Silver Lining synes det er skummelt å vise sårbarhet. Samtidig mener de det er da låtmaterialet blir interessant.

Annonse
Nye takter

 

– Det er enklere å skrive om ting som er vanskelig, og det er godt å sette ord på det. Det betyr ikke at vi har hatt det kjipt hele tida. Vi er ikke bare deprimerte, sier Live Miranda Solberg, i americana-kvartetten Silver Lining.

Likevel vedkjenner hun at hun nesten bare skriver tekster når ting er vanskelig. Sannsynligvis er det de vanskelige tingene som er nøkkeltemaene når gruppa, som består av Solberg og Halvor Falck Johansen fra Rattlers/Louien, og Stine Andreassen og Bjørnar Ekse Brandseth fra The Northern Belle, slipper sin debutplate «Heart and Mind Alike» i dag.

Les også: Nå har Tønes skrevet bok

Coming of age

Låtskriver-makker Andreassen står for den eneste positive kjærlighetslåta. Det er bare fordi hun har møtt drømmemannen.

– Den handler om å gå fra forelskelse til kjærlighet. Og om det å finne en du vil snakke med og dele de fine tingene med, men også de tunge øyeblikkene. Det går fra noe mørkt til å bli noe konstruktivt, og noe positivt, sier hun.

– Men det er nettopp også hva det å vokse opp handler om, mener Solberg.

– Det å være i en prosess, som man sier. Man er noe keitete og ungdomsaktig, og så skal man etter hvert lære seg å klare å stå i det. Tørre å være seg sjøl.

De vanskelige tingene er altså snakk om et klassisk coming of age-album, mener hun:

– Man går igjennom 20-årene, og man har slitt med ulike ting, hatt tøffe perioder i livet, ting som mange kan relatere seg til. Det handler om å bli voksen.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Sårbart

Men å bli voksen er også skummelt, mener de.

– Noen ganger får man ikke til det man prøver på, og man tenker at alle andre er så mye flinkere enn deg selv. Jeg føler det er en tilbakevendende ting hele tida, jeg. Den følelsen av at man står på en scene og skal fremføre det man selv har laget, eller representere en sjanger som vi gjør, som ofte er litt selvbiografisk, og hele tida ha den selvsikkerheten. Har man ikke en god dag kan det være jævlig å stå på en scene, sier Solberg.

– Samtidig merker vi at det går mye bedre når vi tør være sårbare. Det synes jeg også gjør at låtmaterialet blir interessant og nyansert.

Men man må tørre å satse på det man driver med, mener de. Derfor sa de begge opp jobbene sine for å gå «all in» i musikken.

– Jeg husker jeg hadde en lang remse med unnskyldninger over hvorfor jeg sa opp. Men du må jo tro på det selv. Og det er vanskelig. Jeg liker ikke å uttale ordet «å satse», men jeg har hatt lyst til det her i så mange år, sier Andreassen.

Smalere før

De to jentene er sentrale i den stadig mer utbredte country-/americana-scenen i Norge som preges av flere kvinnelige frontfigurer blant de mest kritikerroste bandene. Silver Lining har selv samarbeidet med blant annet Darling West, Malin Pettersen i Lucky Lips, Signe Marie Rustad, Benedicte Brænden og Hollow Hearts.

– Vi lytter like mye til damer som menn for inspirasjon, men markedet for kvinnelige artister var mye smalere før, og det er fortsatt overvekt av menn. Man må ofte lete litt ekstra for å finne kvinnene. Før var det menn over hele linja, spesielt i amerikansk sammenheng, og som ble spilt radio, sier Solberg.

Men hun føler vi har et stykke igjen å gå her til lands.

– Instrumentalistene er nesten alltid menn, mens frontfigurene og låtskrivere er kvinner.

Ny tid

Solberg og Andreassen mener samtidig de ser en positiv utvikling.

– Det er virkelig en ny tid for kvinnelige musikere. Grunnen til at det er så mange mannlige instrumentalister i dag, er fordi mange ble oppmuntra til det tidlig. Da er det viktig at vi har aktører som AKKS som tilbyr instrumentalist-kurs til unge kvinner. For min del kjøpte jeg meg min første gitar i tjueårene. Det valget tok jeg selv, men hadde jeg blitt oppmuntra til det tidligere for eksempel, hadde jeg kanskje tidligere blitt god også, sier Andreassen.

– Du ser det samme i rocken, der er det også få kvinner som er instrumentalister. Du har damer med et visst rykte på seg, hardere damer. Men er du vokalist i et countryband, er det fortsatt innafor på en måte. Det å bryte med stereotypene rundt kjønn, det merker man at man har en del igjen å gå på, sier Solberg.

Andreassen er enig:

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått den der kommentaren «Oi, du er jo faktisk god på gitar». Om jeg først står på scenen med en gitar rundt halsen, er det vel en grunn til det. Men jeg ser en skikkelig viktig utvikling. Det er mange kule og unike stemmer. Det er bunnsolid, mye av det som kommer nå fra countrysjangeren, både her til lands, og i Amerika, sier hun.

– Det er utrolig godt å se at kvinner drar prosjektene sine og jobber ræva av seg. Det er inspirerende tider.

Kommentar: Nasjonalmuseet som symptom

Lanseringskonserten for debutalbumet «Heaert and Mind Alike» er 20. juni på Postkontoret i Oslo.

Annonse