Nye takter

Neon Ion på Moldejazz: – Herregud, det blir rått!

Neon Ion med Natalie Sandtorv i spissen har tatt koronavåren med storm. Nå vender Sandtorv tilbake til Moldejazz, festivalen som satte henne på kartet som musiker for tre år siden.

Med sitt nye prosjekt, Neon Ion, har Natalie Sandtorv bokstavelig talt fått en ny vår mens store deler av musikk-Norge har måttet legge sine planer på vent.

Da debutalbumet Heart Echoes ble utgitt i begynnelsen av mai, varslet kritikerne om en gryende norsk pop-sensasjon, et ubestridt høydepunkt i et musikkår hvor det så langt har dreid seg mye om de gamle og etablerte.

Med sin særegne inngang til nordisk pop, RnB og moderne jazz onsdag kveld er Sandtorv tilbake på festivalen som først satte henne på kartet i 2017. Den gang med bestillingsverket Freedom Nation.

– På grunn av den konserten turnerte jeg i to år med det prosjektet. Sånn sett har jeg mye Moldejazz å takke for at jeg har kommet dit jeg er i dag, sier Sandtorv til Dagsavisen et par dager for hun igjen går på scenen i Molde.

– Hvordan blir det å komme tilbake?

– Herregud, det blir rått! Rett etter den forrige konserten vår på Victoria fikk jeg en melding: «Ring meg så fort du kan!». Det viste seg å være Moldejazz-sjefen selv som ville ha oss opp dit. Da var det ikke noe tvil, jeg elsker jo å spille der! I tillegg er det jo den største festivalen i Norge i år.

Anmeldelse fra Moldejazz: Arild Andersen Group med gjest Karin Krog (+)

– Mer billedlig

Ifølge Sandtorv var det viktig å finne en ny identitet etter det første prosjektet. Det hadde en tydelig politisk profil, med utgangspunkt blant annet i flyktningkrisa.

– Jeg ble veldig lei av å stå på scenen og bare ha ett budskap. Etter hvert føler man litt at man har sagt det man skal. Derfor fikk jeg lyst til å gjøre noe nytt.

Etter mange år i Berlin og København vendte Sandtorv hjem til Norge og Oslo for to år siden. Her ble grunnlaget for Neon Ion-prosjektet lagt gjennom møtet med produsent Erlend Myklebost.

– Jeg hadde noen skisser før det, men visste ikke helt hvor jeg var på vei. Så hadde Erlend og jeg noen sessions, og da var det som om jeg med en gang forstod hvor jeg ville.

– Hva er den største forskjellen mellom Neon Ion og ditt forrige prosjekt?

– Denne plata er nok mye mer billedlig. Jeg ønsket å skape et mer scenisk utgangspunkt hvor alt ikke var like tydelig. Også er det noe som er så tiltrekkende med den neon-greia. Man blir tiltrukket av ting som er litt shiny, men så viser det seg at det er noe bak også som ikke nødvendigvis er det.

– Går denne spenningen også igjen i navnet Neon Ion?

– Her ligger det jo også en selvmotsigelse. Et ion er et elektrisk ladet atom, mens neon er et ikke reaktivt atom som ikke danner naturlige forbindelser med andre grunnstoffer. De kan altså ikke kombineres, men i labben har man likevel klart å få til en sammenbinding som varer i et sekund. Denne ideen syntes jeg ganske kul, at man kan skape et glimt av noe, en utopi i et lite øyeblikk.

– Vil få folk i arbeid

Til Molde bringer Sandtorv med seg et stort følge av musikere, lysteknikere og produksjonsfolk. Som artist føler hun i disse tider et særlig ansvar for å holde hele produksjonsapparatet i arbeid, både de som står på og bak scenen.

– Dette er også et undervurdert aspekt ved Koronatida. Man har faktisk hatt muligheten til å gjøre andre ting, fordi det er masse bra støtteordninger som oppfordrer til å ha med flere aktører på samme prosjekt. Det handler jo om å få folk i arbeid, ikke sant? Vi artister var jo de som stod i første rekke med å motta kompensasjon, men det er like viktig å sysselsette teknikere og produksjonsfolk. På moldejazz kjører vi derfor full pakke med band og egne lys- og lydteknikker, sier hun.

– Det blir jo helt feil for meg å ta med færrest mulig mennesker, slik at jeg selv kan tjene masse penger. Jeg vil heller «spread it out» og bruke anledningen til å skape noe litt eget. Denne muligheten har man på Moldejazz, som man ikke alltid finner andre steder.

–Både «artsy» og kommers

På spørsmål om bakgrunnen for Neon Ions suksess tror Sandtorv at de store plateselskapenes valg om å holde mange av de større artistene tilbake, har åpnet et rom for mindre nisjeprosjekter som hennes eget. Å erobre VG-lista er derimot ikke noe mål i seg selv for Sandtorv, men hun har samtidig troen på at kunstnerisk popmusikk også kan treffe bredt.

– Dersom min musikk hadde havnet der, beviser det kanskje at nisjer selvsagt også kan være noe populært. Sånn som Björk, hun er både mega-artsy og samtidig kommers. Det er der jeg har jeg lyst til å være! Jeg skriver aldri musikk med tanker om at det kun skal tikke alle boksene som skal til for at det skal havne på VG-lista.

– Hvem er det du skriver for?

– Den som ikke trenger at refrenget er en drop! Neida, folk som er litt mer interesserte i magiske øyeblikk, kanskje? Jeg føler nok at musikken min både er litt melankolsk men også gøy, om det går an å si. Aldri bare søtt, alltid et hint av noe salt. Folk som er opptatt av detaljer vil nok ha mye å hente.

Mer fra Dagsavisen