Kristin Asbjørnsen kommer med sitt kanskje fineste album hittil.

Når alt stemmer

Kristin Asbjørnsen kommer tilbake med et album der stemmer, sanger og strenge-instrumenter går opp i en perfekt helhet.

Nye takter

 

5

Kristin Asbjørnsen

«Traces Of You»

Øra/Oslo Global

Kristin Asbjørnsens fjerde soloalbum kommer over fire år etter forrige album. «Traces Of You» begynte for to år siden som et bestillingsverk for Oslo Global Music, et ambulerende klubb- og konsertkonsept for byens mange musikalske verdensborgere. Siden har sangene vært framført i flere lignende sammenhenger, også på Oslo World i 2016. Etter et besøk i studio er musikken blitt til et sånt album som høres ut som det kan være et referanseverk for delikat lyd. Men det er også mye mer enn bare det.

I vår markering av 20-årsjubileet til Blå forleden var Kristin Asbjørnsen en av dem vi husket best fra startfasen. Den gangen sang hun i gruppa Krøyt, og har siden fått en anselig ansiennitet fra mange forskjellige sammenhenger. Som soloartist har hun spesialisert seg på å videreføre afroamerikanske musikktradisjoner. Tidligere har det vært jazz og amerikanske spirituals, nå er det vestafrikansk sang og musikk som står mest sentralt. Hvis det er dette som kalles kulturell appropriasjon, så høres det ut som en god idé. Hun har fått hjelp av Suntou Susso fra Gambia på de vestafrikanske strengeinstrumentene kora og konting, og gitaristen Olav Torget, som også har gjort et poeng av å fordype seg i vestafrikansk musikk. Denne inspirasjonen ligger der hele tida, som underlag for de nye sangene.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

«Traces Of You» høres ikke ut som et overdådig bestillingsverk med alle ressurser til rådighet. Snarere tvert imot, musikken er nedstrippet og nær, med et tydelig uttrykk. De to strengespillerne legger en ekstra dimensjon til Kristin Asbjørnsens uttrykksfulle, betryggende stemme. Noen ganger er lyden fysisk velvære, også når gitarspillet er elektrisk, som i «I Won’t Leave The Room».

«We Haven’t Found Our Way Back Home» er en vakker duett med Suntou Susso, som synger på mandinka-språket.

Alt dette hadde vært fint nok i seg selv, men det som gjør albumet fullkomment er selve sangene. Det er nesten som vi kunne tro at Asbjørnsen hadde tatt for seg noen av verdens mest avholdte «torch songs», de mest flammende romantiske sangene, fra populærmusikkens historie. «Promise» vekker minner om gamle «O-o-h Child», uten å være en etterligning. Når hun synger tittelsporet «Traces Of You», til det forsiktige gitarakkompagnementet, er det nesten et ekko av Julie London og Barney Kessel på «Julie Is Her Name». Dette albumet er i den klassen. Usedvanlig elegant utført, og veldig lett å høre på.

I noen sanger forsøker også Asbjørnsen å synge på mandinka selv, og får det til å høres ganske naturlig ut – i alle fall med norske ører. Men albumet slutter med «Vil du være her bestandig», den eneste sangen på norsk, en retning som det høres ut som hun godt kunne utforsket videre ved en annen anledning.

Spiller på Røverstaden i Oslo 16. mars.