Nye takter

Naiv, seriøs

Emile The Duke har noe bra, noe middels og noe rart. Men det blir aldri uin­teressant på «Plastiq Bag».

Dagsavisen anmelder

4

POP

Emile The Duke

«Plastiq Bag»

Digital

Emile Leon Aasen aka Emile The Duke er en rapper med en helt spesiell stil, framtoning og tekstunivers. Nå er det «Plastiq Bag» som skal til pers over elektronika, litt som 80-tallets italodisco, men med funk og en del hip hop og pop inn i miksen. Duke er en artist man ikke helt vet om fleiper eller er alvorlig. Som lytter får du avgjøre det selv. Uttrykket har en slags naiv innpakning , men «Plastiq Bag» er likevel en seriøs affære. Som plate er dette noe mange kanskje må til­vennes, mens andre faller for det umiddelbart. Jeg sitter litt på gjerdet. Det blir i overkant mye gjøgling for min smak. «On the plane to New York. Three plastic bags, one shorts», heter det i tittelsporet, og vi kan for­melig se for oss mannen med plastposer. Det er denne humo­ristiske delen som kan bli litt for mye. Det er også linjer som, ehem, funker bra; «I owe it to me to be me for the night» som han sier i «Owe It 2 me», skrevet i beste Prince-stil. Det samme gjelder smittende «Die 4 U», men med nikk i retning Neil Tennant. På 23 minutter får vi noe bra, noe middels og noe rart. Men det blir aldri uin­teressant.