Miss Tati.

Muntert, modent og litt mørkt

«Finally, Tati» – et album komponert på gamlemåten.

 

5

Miss Tati

«Finally, Tati»

Chilenwa

Debutalbumet til Miss Tati er en blanding av elektronikk, soul, R & B, house og pop. Åpningen «Free» har et komp med store doser 90-tallet med temposkifte og breakbeat. Jeg ser for meg videoen med blått motlys, spandex, tørris og mikrofoner hengende fra taket. Kanskje en bøttehatt? Jeg blir i hvert fall tatt med tilbake. Særlig på slutten der Tatis «wooh, wooh, woooooh» i spann med rytmene og skarptromma er som England anno 1997.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Med ti låter er dette et album som er komponert på gamlemåten. Altså fem låter på side en og fem på side to. På vinyl, for dere som ikke husker annet enn filer og strømming. Miss Tati rapper og synger om hverandre, dette på tross av at hun etter sigende flere ganger har blitt rådet til å legge rapen på hylla. Her funker det fint og hun er med det en del av den nye artisten som både rapper, synger og danser. Som hun selv sier i åpningen: «Now Miss Tati, she did a little rap song. Negativity said: «don’t do it».»

I det hele tatt er dette en fin plate som balanserer det mørke med det muntre og fin produksjon som bruker en moderne palett, men beholder likevel en modenhet i musikken der Miss Tati beveger seg med selvsikkerhet over det hele.

Les også: På tide med Miss Tati