Mr. Tillman er tilbake igjen

5

Father John Misty

«God’s Favorite Customer»

Sub Pop/Bella Union

Ble du bråmett av Father John Mistys stilistiske overdådighet på hans harmdirrende tredjeplate «Pure Comedy», eller for den saks skyld av den markante «I Love You, Honeybear», så skal du gi den mer nøkterne «God’s Favorite Customer» en sjanse. Fra første harmoni går tankene til John Lennons soloalbum eller sanger som «A Day In The Life», med avstikkere til de atmosfæriske låtsmedene som definerte amerikansk 1970- tallsmusikk. Denne gangen mener han det personlig, og med «han» snakker vi selvsagt om Josh Tillman, som under sitt alter ego Father John Misty har skapt en helt ny plattform for seg selv.

Les også anmeldelsen av «Pure Comedy»: Og vi morer oss til døde

Tillmans mye omtalte depresjon har åpenbart sendt han i et indre eksil som nå hurtigbearbeides ved hjelp av Father John Misty-albumet «God’s Favorite Customer». Her kretser tankene i større grad rundt svarte sjelelige hull og hvordan reparere et knust hjerte, enn rundt verdens tilstand, som han så apokalyptisk skildret på «Pure Comedy». Med bibelske og selvsentrerte referanser spør han i nøkkellåten «Disappointing Diamonds Are The Rarest Of Them All» om alle virkelig må være «den største fortellingen».

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

«Jason Isbell's here as well and he seemed a little worried about you», synger han på låten «Mr. Tillman», der han sjekker inn hos en hotellresepsjonist som har en og annen formaning å komme med («Kanskje du ikke skal drikke alene»). Historien skal være sann, om hvordan artistkollega Isbell traff Tillman i en hotellobby og uttalte at hvem som helst ville blitt bekymret over tilstanden hans. Låten er en av to på albumet som spesifikt omhandler Tillmans tilflukt i seg selv gjennom et to måneder langt hotellopphold for å skrive «God's Favorite Customer». Han sjekker tilsynelatende ut i bedre tilstand enn han sjekket inn, men som suvenir tok han avmakten som gir seg til kjenne i låter som «Date Night». Her synger han om at han vil beseire ondskapen (apropos angrepet på det gryende Trump-Amerika på «Pure Comedy), men har mistet sin «mojo».

Les også: Father John Mistys kjærlighetsklage fra kistebunnen

De fleste låtene er komponert på et mollstemt piano, og kanskje har han også hørt på Elvis Costellos mest hjerteskjærende øyeblikk på «Blood & Chocolate» og latt essensen herfra sive inn i låtene som omhandler kona Emma, som han i sangen «The Palace» – hotellrommet – vil komme hjem til. I en av de lumreste tekstene gir han eventuelt stemmen til nettopp henne når han synger «And honey, I'm worried 'bout you/Put yourself in my shoes/You're all that I have so please don't die/Wherever you are tonight». Slik speiler «God's Favorite Customer» hans kjærlighetshungrige album «I Love You, Honeybear» på mytisk vis.

Les også: Den gode følelsen av dårlig stemning

Fingerspissfølelsen kjærtegner tangentene på noen av de beste låtene, som mettes av mentale og musikalske harmonier enda så langt inne i skyggene de sitter. Men resultatet er når alt kommer til alt lyst, og åpningssangen «Hangout At The Gallows» fastsetter at solen står opp, Noahs ark er på vei og «de psykiske terroristene» ovenpå gir tapt. Det er inderlig og «stort» som alt Father John Misty gjør, men også rufsete og skurrende åpent og uten de mest klebrige fløyelsdraperingene. Det er fristende å gjenta hotellresepsjonistens ord: «Mr. Tillman, det er godt å ha deg tilbake».

Spiller på Sentrum Scene 12. juni.

Les også: Faderens piknik