«Move On Up» med Curtis Mayfield er politisk pop i USA

VOLUM 11: Kamala Harris og Joe Biden startet og avsluttet sitt første valgmøte sammen med de oppløftende tonene fra «Move On Up». Tida er inne for å høre mer på Curtis Mayfield, som laget denne sangen.

Store artister står nærmest i kø for å klage på Donald Trumps bruk av musikken deres. Vi kan ikke se at noen kommer til å ha innvendinger om «Move On Up» skulle bli valgsangen til Demokratene i USA i år. Opphavsmannen har dessverre vært død i over 20 år, men sangen høres også ut til å være laget for en anledning som denne. Den satte i alle fall en ekstra spiss på den første presentasjonen av kampanjen til Biden og Harris onsdag. Og i en times tid fikk vi også oppleve at Curtis Mayfield «trendet» på amerikansk Twitter.

Vi var innom Curtis Mayfield tidligere i sommer, da vi presenterte 20 sentrale sanger i «black lives matter»-sammenheng. Der var det hans gruppe The Impressions som var valgt ut, med «People Get Ready». Sangen bruker en togreise som metafor for reisen mot frihet, et ofte brukt bilde som dukket opp fra begrepet «underground railroad», en fluktrute for rømte slaver i sørstatene i USA. Det ble også nevnt at Curtis Mayfield gikk videre til en rekke sanger med lignende tema, med «Move On Up» som den sterkeste: «Just move on up/To a greater day». Dette er holdninger som sto sentralt i hele karrieren til Curtis Mayfield.

Les også: Eksperter: Derfor er Kamala Harris et strålende valg

Curtis Mayfield sang selvfølgelig gospel til å begynne med. Sammen med Jerry Butler og tre andre dannet han gruppa The Impressions i 1957. Året etter slo de gjennom med den etter hvert mye kopierte «For Your Precious Love». Butler sluttet etter kort tid, og utover i 60-årene var det Mayfield alene som sto i spissen for The Impressions, i uforglemmelige sanger som «Keep On Pushing», «I’m So Proud» og «People Get Ready».

Sanger mange andre store artister også har hatt glede av. Det er verdt å nevne at The Impressions var forbilder for de fleste vokalgrupper som kom fra Jamaica i årene som fulgte. «People Get Ready» ble satt sammen med «One Love» til en av de aller høyest elskede sangene til Bob Marley & The Wailers.

The Impressions hold på til 1970, da Curtis Mayfield gikk solo. Han slo fort til med den jublende «Move On Up». Han hadde hele tiden vist seg som en svært sosialt bevisst mann, og begynte nå å vise dette for alvor. Han lagde musikken til den såkalte blaxplotation-filmen «Superfly», om narkotikamiljøer i New York, med banebrytende funkrytmer til bildene. «Freddie’s Dead» ble en millionselger, og «Superfly» gjorde Mayfield til stjerne.

Les også: Daniela Reyes går i foreldrenes fotspor

Han gikk imidlertid ikke videre på denne veien som kunne gitt ham en fast plass på toppen. I stedet lagde han kultklassikeren «There’s No Place Like America Today», et album som står igjen som en definisjon på hva samfunnsbevisst funk kunne drive det til på 70-tallet. Det store publikum ville imidlertid ikke ha slik propaganda.

Siden kom aldri Curtis Mayfield høyt opp på salgslistene igjen. Han fortsatte å lage briljante album, ikke minst med «Honesty» i 1983, med den nydelige countryinspirerte «Dirty Laundry», som viste at Mayfield fortsatt visste hvordan en god melodi hørtes ut, at han fortsatt var en stor sanger, og ikke var fornøyd med tingenes tilstand.

I 1986 kom Curtis Mayfield til Oslo for å spille på Rockefeller. Her møtte han Nye Takters reporter Kjetil Rolness, og fortalte om sine erfaringer med å synge for borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet:

Les også: – Før var det nesten en slags antikapitalistisk vandring

– Selv om mange av sangene mine relaterer seg til minoriteter, spesielt den svarte, siden jeg selv er svart, retter de seg i en større sammenheng til alle folk, av forskjellig nasjonalitet og opprinnelse. We have the same fears, we share the same tears», sa han med karakteristisk poetisk presisjon. Det er noe som heter «alt har forandret seg, men alt er som før», la han til, som sin betraktning om tingenes tilstand.

– Det har gått opp og ned, men det har vært moro, var Mayfields egen beskrivelse av livet sitt i 1986. Dessverre fikk denne historien en trist slutt. Mayfield døde i 1999, av senskader etter at en lysrigg veltet over ham i 1990. men «Move On Up» lever evig. Den var avslutningssang på Nobels fredspriskonsert i 2011, framført av Angelique Kidjo, Janelle Monáe, Jill Scott, Jarle Bernhoft, Ellie Goulding og flere andre. Nå får vi kanskje høre den enda oftere utover høsten.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.