Aretha Franklin har ikke gjort seg bemerket på plate på mange år, men nå har hun levert et formidabelt nytt album. FOTO: JASON DeCROW/NTB SCANPIX

Mot nye og gamle høyder

At Aretha Franklin skulle lage en nytt vidunderlig album var det vel ingen som turde å håpe på lenger. Nå har hun gjort det likevel.

Nye takter

POP

Aretha Franklin

«Sings The Great Diva Classics»

RCA/SONY

 

Aretha Franklin stemme hører til blant verdens store underverker. Dessverre er det sjelden den har kommet til sin rett i senere år. Hennes forrige album fikk liten oppmerksomhet for tre år siden, ikke helt ufortjent, men nå: Et formidabelt nytt album der hun synger en rekke sanger som er gjort kjent av andre divaer, matcher dem én for én, og vel så det, med kreative, konstruktive grep som gjør sangene til helt nye opplevelser. Med den uforlignelige, store stemmen, som i en alder av 72 er i bemerkelsesverdig god form.

Aretha Franklin har allerede fyrt opp stemningen med sin versjon av Adeles «Rolling in The Deep», en mektig sang i seg selv, som her går fra den rungende dypet til nye høyder når det legges inn et kor (Cissy Houston inkludert) fra «Ain’t No Mountain High Enough». Ingen synger gospel som Aretha Franklin, det visste vi jo fra før. Da singelen gikk inn på Billboards r & b-liste var det hennes hit nr. 100 på denne oversikten. Albumets åpningslåt er Etta James’ «At Last», som umiddelbart bekrefter «endelig»-følelsen av noe vi ikke hadde turt å håpe på.

 

Flere sanger har fått nye strukturer: Gloria Gaynors «I Will Survive» er satt sammen med Destiny Childs «Survivor». Chaka Kahns «I’m Every Woman» får et haleheng av Franklins paradelåt «R.E.S.P.E.C.T.». Alicia Keys’ «No One» blir med stort overskudd framført som sprek reggae. Her er også en tur tilbake til jazzmusikken og standardlåtene som startet karrieren hennes, med Diana Washingtons «Teach Me Tonight». Dette er altså også et variert album, med stadig nye overraskelser.

Bare et par av disse sangene er litt under gjennomsnittet . «Midnight Train To Georgia» er opprinnelig sunget av den eneste sangeren som kunne overgå Aretha Franklin, nemlig Gladys Knight. The Supremes‘ «You Keep Me Hanging On» i discotakt klarer ikke helt å kompensere for ung motownsk entusiasme. Bare her føles det mer fristende å høre originalene.

Til slutt synger Aretha Franklin «Nothing Compares 2 U» av Prince, som kunne blitt en prøvelse hvis hun hadde jålet den opp i balladeform, sånn som alle andre ville gjort hvis de skulle forsøke å være soulmusikkens dronning. I stedet kommer den som storslått swingjazz, produsert av Outkasts Andre 3000. Med linjene «I went to the doctor and guess what he told me/Aretha you better have fun», etterfulgt av en livlig sekvens med scat-sang. En jublende feststund sammenlignet med Sinead O’Connors lengselsfulle hitversjon.

Med «The Great Diva Classics» gjenforenes Aretha Franklin med platedirektøren Clive Davies, som sto bak hennes fine oppsving på 80-tallet. De har virkelig funnet tonen igjen. Dette er et skoleeksempel på godt bransjearbeid. Det går an å forestille seg det nye albumet som en av høsten mest uventede suksesser. Det høres uansett ut som en av høstens gledeligste overraskelser.

Slippes mandag. 
Strømmes på nett nå.