Nye takter

Moden og modig

Cezinando danser til sin egen rytme. Og vi følger på.

Dagsavisen anmelder

6

Cezinando

«Noen ganger og andre»

(1111 KLUBB/Warner)

Han er en av våre store tekstforfattere, og går i stor grad sin helt egen vei musikalsk. Til tider er han vår egen Kanye i musikken sin, men uten tullingfaktoren.

Cezinando er en sånn artist som kan prøve ut nye ting uten å miste seg selv, nettopp fordi hans musikalske univers er i bevegelse hele tiden. Han lager popmusikk anno 2017. For det er hva hip hop er blitt. Det er ikke lenger soulsamples, loops og klassikere som brukes. Nei, hip hop i dag er drømmende, skamløst fengende, byr på store følelser, og peker på eksistensielle problemer. Stadig flere rappere kaster oftere blikket opp fra seg selv enn tidligere.

Det siste året har Oslo-rapper Cezinando og produsent Ole Torjus Hofvind (Rytmeklubben) jobbet sammen på albumet, og resultatet er imponerende. Platen åpner med en effektiv instrumentalpart og følger opp med insisterende «Ingenting blir det samme, men det er det samme for meg». Fortsetter så med et snev av 80-tallet og U2 i «Vi er perfekt, men verden er ikke det», med et refreng som rett og slett skriker etter, eh allsang. Deretter er det gode låter på rekke og rad.

Det er et par gjester her også. Unge Ferrari bidrar for eksempel på «Jeg bare synes du skulle ha hørt på meg» og følger opp Cezinando og sitt eget bidrag hos Store P.

Cezinando blander lekende lett pop, hip hop og moderne R & B. For hva skal vi kalle dette? Og må vi kalle det noe? Jeg går for pop, jeg. Uansett er dette et album der Cezinando virker tryggere, mer bombastisk enn før. Som om alderen og erfaringen har gitt han en naturlig pondus og tro på ideer som ligger litt utenfor allfarvei.

Avslutningen «Er dette alt?» med Chirag som gjest skiller seg litt ut fra de andre her med blåsere og et refreng som topper det hele og har, ja et slags organisk uttrykk sammenlignet med resten. Men selv når han bryter med resten av albumet, låter det umiskjennelig som Cezinando.

Det er ikke noe nytt at Cezinando leverer ypperlige greier. Men med «Noen ganger og andre» er det en moden plate han byr på nå. Moden og modig. Det er slettes ingen dum kombinasjon.