Nye takter

Mia (19) er eneste kvinne nominert til årets liveartist på P3 Gull

– Vi jobber drithardt med et livesett som skal være en opplevelse, forteller Mia Roussel (19). Nå er hun eneste kvinne som er nominert til live-prisen på P3 Gull.

– Det er helt sinnssykt. Det er kanskje tidlig for karrieren min, og flere av de andre nominerte har holdt på lenge. Men jeg er nominert, og det er jeg veldig glad for.

Den ferske bergensartisten Mia Roussel (19), kjent under navnet L.U:N.A., har opptrådt med bergensfjes som Dårlig Vane, gjort låtsamarbeidene «Gelt» med Myra og «Aldri» med Eirik Aas (Hester V75). Nylig slapp hun låten «Sympati for djevelen». Torsdag varmet hun opp for Julie Bergan på Parkteatret i Oslo, og i februar blir hun å se på Bylarm.

Men viktigst nå: Hun er eneste kvinnelige artist som er nominert til kategorien «årets liveartist» under P3 Gull som deles ut neste helg. De fem nominerte er:

* Karpe

* Sondre Justad

* Pasha

* Brenn

* L.U:N.A

Eneste usignerte

Det er ikke akkurat noen beskjeden konkurranse Roussel har, mot flere live-veteraner med lang fartstid.

Luna artist Foto: Tony Marcel

Kan bli årets live-artist: L.U:N.A. Foto: Tony Marcel

Les også: P3 Gull – ungdommens popmesterskap

Hun er også den eneste blant de nominerte som ikke har gitt ut noen egen EP eller album enda. En EP er planlagt først til våren.

– Jeg er vel også den eneste usignerte artisten blant de nominerte, og det er stort å bli nominert, sier hun. Med usignert mener hun artist som har kontrakt med noe plateselskap eller har et management.

– En form for terapi

L.U:N.A er kanskje et ukjent navn for de fleste. Punktumene og kolonet gjør ikke ting noe mindre forvirrende. Synonymet for måne – luna – kom opp fordi Roussel har blitt fortalt at hun har ulveøyne. Hun uler kanskje ikke så ofte mot månen, men trøkker til når hun står på scenen – som hun også deler med broren, produsent Leo Roussel.

Les også: Karpe tok av på Øya

– Jeg har mange visjoner om hvordan ting skal se ut og hvordan jeg skal høres ut. Vi jobber drithardt med et livesett som skal være en opplevelse. Det skal være mer enn bare en konsert, forteller hun om liveformatet sitt.

– Hva er viktigst når du er på scenen?

– Jeg har tidligere sagt at det viktigste er at jeg får energi fra publikum, men selvfølgelig er det min egen energi som er viktigst. Mange jeg kjenner sier jeg er en helt annen person på scenen. Mia har ikke alltid vært så selvsikker, men L.U:N.A er det, og hun gjør sin ting. Og jeg merker jeg begynner å bli mer L.U:N.A enn Mia. Jeg er helt i min egen boble. Jeg koser meg.

Musikalsk familie

19-åringen som snart runder 20, har skrevet tekster så lenge hun kan huske. Hun er oppvokst i en musikalsk familie i Frankrike, og kom til Norge som 7-åring. Men det var først i 2016 at hun og broren begynte å jobbe med musikk sammen. Det var også første gang hun skrev låter på norsk.

Mia Russell alias L.U:N.A, her fra videoen til "Gelt" med L.U:N.A + Myra + Hiboux

Mia Russell alias L.U:N.A, her fra videoen til "Gelt" med L.U:N.A + Myra + Hiboux. Skjermdump

– Den første låtteksten jeg skrev var «Eg e lei». Det er litt rart å tenke på, fordi jeg hadde skrevet på engelsk fram til da.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Med unntak av noen franske innfall innimellom, er låtmaterialet til L.U:N.A på norsk. – Det å skrive har vært en form for terapi for meg. Jeg har vel alltid hatt et behov for å uttrykke meg, og jeg har snakket mye om angst, og hvordan jeg er her i dag. Hittil har jeg skrevet låter som har handlet om ting som har skjedd før, og min barndom, og vi har ikke hele konseptet klart. Jeg har så langt bare formet meg selv, forteller hun.

– Kan reagere feil

Hun er ofte omtalt som hiphop-artist, men synger for det meste pop-ballader og r & b.

– Jeg gjør jo ikke rap, men det er en god blanding mellom rap og urban musikk. Jeg tror det er den karakteren jeg gjør på scenen som er grunnen til at jeg defineres som hiphop-artist, sier hun.

Les også: Girl In Red mot verdensherredømme

Men Roussel liker ikke å bli plassert i noen boks, sier hun.

– Jeg lager og inspireres jo av veldig mye forskjellig. Jeg har vokst opp med å høre på Pink Floyd og Supertramp. Senere ble jeg inspirert av John Mayer, før jeg ble inspirert av mer tung rap, som Schoolboy Q og Sushi x Kobe. Jeg kunne aldri ha laget det samme som dem, men jeg liker det tunge, mørke og triste lydbildet.

Roussel har også vurdert å bruke mer av sin franske identitet i låttekstene.

– Vår familie er veldig franske, og det føler jeg gjenspeiles i musikken og i energien vår, sier hun.

Men selv om karrieren går bra nå, kan det også skape press:

– Jeg setter veldig stor pris på oppmerksomheten, og det skjer ting hele tida, men jeg er en som stresser mye og har angst. Selv om det er fine ting som skjer, kan jeg reagere på feil måte. Men det betyr ikke at jeg ikke også er veldig takknemlig.

Mer fra Dagsavisen