Nye takter

Mellom himmel og helvete

Susanna Wallumrød bruker en fem hundre år gammel livsvisdom til å skape stor kunst av i dag.

Dagsavisen anmelder

5

Susanna & The Brotherhood Of Our Lady

«Garden Of Earthly Delights»

SusannaSonata

###

Susanna Wallumrød er ikke den første kunstneren som har falt for maleriene til Hieronymus Bosch (antatt 1450 – 1516), men ingen har gått så grundig inn i dem som hun gjør på «Garden Of Earthly Delights», albumet oppkalt etter det som regnes som nederlenderens hovedverk. Opprinnelig ble musikken skrevet som et bestillingsverk til Vossajazz, og framstår ikke nødvendigvis som en ren musikalsk tolkning av maleriene, men like mye som et bindeledd til tematikken i motivene som er like aktuelle og levende i dag som for 500 år siden. Boschs motiver ble malt i religiøs øyemed som altertavler og -skap. Ikke mange av dem har overlevd opp gjennom århundrene, men de noen og tjue tavlene og de åtte fullstendige triptykene som finnes øver en evig påvirkning på kunstnere, det være seg alt fra Deep Purple som brukte helvetesmotivet fra «Garden Of Earthly Delights» på coveret til den selvtitulerte tredjeplata, til designeren Alexander McQueen, filmskapere som Guillermo del Toro og Terry Gilliam og så forskjellige forfattere som Dan Brown og William S. Burroughs.

Les også: Må krangle for å få minstesats

Boschs «Garden Of Earthly Delights» er et triptyk, altså et tredelt maleri i form av en altertavle som kan lukkes. Fronten på det lukkede alterskapet er et fjerde maleri som forestiller verdens skapelse, men det er tavlene som omhandler selve «hagen» som danner utgangspunktet for albumet i spennet mellom Edens hage, de verdslige syndefallene og den evige pinen i en helvetesvisjon som fortsatt i dag får det til å gå kaldt nedover ryggen på den som studerer den. Boschs motiver i seg selv er ufattelig rike og detaljerte, overordnet absurde og surrealistiske. I hagen kravler og klør det av mennesker og dyr, demoner og de merkeligste skapninger som velter seg i lyst og elskov, men bruddet mot Guds formaninger til Adam og Eva i den venstre tavlen gjør at nytelsene som skildres i midttavlen driver menneskene lukt inn mot den høyre tavlen, der den mørke middelalderens syn på torturen i helvete manes levende fram. Komposisjonene, tekstene og arrangementene til Susanna og bandet Brotherhood of Our Lady reflekterer alt dette, like kravlende og kløende, og løfter fram hennes visjoner om spennet mellom frelse og fortapelse, så vel menneskelig og åndelig, som på vegne av en verden som akkurat som sjelene i Boschs malerier ikke skjønner sitt eget beste. Sånn sett er det helt naturlig at låter som den overjordisk vakre «City Of Hope» og den knugende messeaktige «River Of Hell» med sine monstre og demoner ligger side om side.

Det yrende livet i maleriene betyr ikke at musikken er overdådig og overbefolket. Tvert imot er det spartanske lydbilder og elektroniske impulser og lydtablåer som bygger opp under Susannas distinkte og klare vokal. Hun har knapt sunget bedre og mer meningsmettet enn hun gjør her, og stemmen er i evig endring fra «maleri» til «maleri». Helge «Deathprod» Sten har satt sitt bumerke på produksjonen, og Susannas foredling av egne komposisjoner kan gi opphøyde øyeblikk av melodiøs skjønnhet som i tittelsporet og for eksempel «Ship Of Fools», som er en sang Kate Bush ville vært stolt av, med fascinerende trolske innslag av ekko underveis. Tematisk glir denne over i «Ecstasy», som i likhet med sporet «Ecstasy X» er tilsvarende minimalistisk, knirkete og eksperimentell, i likhet med en komposisjon som «Gluttony And Lust». Her minner hun både i vokal og gjennom arrangementene om Björk på en av hennes mer abstrakte album, og presisjonsnivået på lydene og detaljene i underskogen finner unike fellesnevnere i Boschs surrealistiske mylder. Susannas piano og tangenter er sammen med vokalen et åpenbart utgangspunktet for de fleste låtene, mens bandet bidrar med gitar (Stina Moltu), akkordion (Ida Løvli Hidle) og diverse synt og elektronikk (Ina Sagstuen og Natali Abrahamsen Garner).

Les også anmeldelsen av Wallumrøds forrige plate «Go Dig My Grave»: Sanger på randen av graven (+)

Bandnavnet er for øvrig avledet av den religiøse ordenen Bosch og hans familie var medlemmer av, The Illustrious Brotherhood of Our Blessed Lady, som opphøyet Jesu mor. Det sier noe om grundigheten i prosjektet, som videre avspeiles i de mest konkrete tolkningene av Boschs kunst. Som i låten «Death And The Miser» hvor hun lar refrenget være et gjentakende mantra over ordet «money», og med det peker hun på gjerrigknarken i sengen på maleriet «Death And The Miser» som selv når døden kommer inn døren griper etter en pose penger han blir tilbudt av en smådjevel. Det mangler ikke på advarsler, verken symbolske eller verdslige, og bildet er et godt eksempel på Boschs grunnleggende disseksjon av menneskesinnet i sine tablåer, hvor det sjeldent var langt mellom det jordiske paradiset og helvetes evige pinsler.

Maleriet «Death And The Miser» er for øvrig den ene innsiden i et triptyk hvor midtpartiet aldri har blitt funnet, men de tre andre eksisterende tavlene i skapet er «The Ship of Fools», «Allegory of Gluttony and Lust» og «The Wayfarer» – vandreren – som er avbildet på skapets forside. Alle er musikalsk tolket på Susannas plate og utgjør nærmest et verk i verket, hvor «The Wayfarer» kommer i to ulike versjoner og utgjør selve nøkkelen til albumet og Wallumrøds tanker rundt «Garden Of Earthly Delights» som et sannhetssøkende kunstnerisk prosjekt. Hun skaper nysgjerrige, spørrende, empatiske og kjempende tekstmessige allegorier over Bosch motiver, og som vitnesbyrdet til en vandrer langs veien utgjør «Garden Of Earthly Delights» et fantastisk innblikk i Susannas evige utvidelse og utforskning av sin egen musikk og det som inspirerer henne. Som Boschs malerier er Susannas «Garden Of Earthly Delights» et album du aldri går lei av, og hvor nye detaljer kravler fram fra et uendelig fascinerende og rikt kunstverk.