Mektige inntrykk

Maria Kannegaard

«Nådeslås»

Jazzland

Albumtittelen «Nådeslås» er et ord vi ikke har hørt før. Det er åpent for egne tolkninger. Det samme er musikken, for vi har heller aldri hørt noe som ligner på dette.

Sjelden blir jeg så betatt som av det innledende tittelsporet på «Nådeslås». En åpenbaring i form av en ni minutters lang vedvarende bølge av meditativt velvære, som bare kommer og kommer, vokser og vokser, med synther, klokkespill, bjeller og forsiktig nynning. Det er så stort og vakkert at jeg ikke har hørt på maken.

Maria Kannegaard kom fra jazzlinja i Trondheim for lenge siden, og etterpå har hun gjort seg bemerket i en rekke forskjellige sammenhenger – mest som bandleder for egne prosjekter, på en rekke plater som oppfyller forventningene til «jazz» i langt større grad enn «Nådeslås». Hun har vært åpen om at aktiviteten i perioder har vært dempet på grunn av psykiske problemer, men kommer heldigvis tilbake og minner oss om sitt uvanlige talent. Mange har ventet på å få høre mer fra denne kanten, men de færreste kunne forestilt seg at det skulle bli noe sånt som dette.

Kannegaard skriver selv i presentasjonen at musikken er et uttrykk for en tid som heldigvis er forbi. Vi andre skal være forsiktige med å tolke innholdet i forhold til hennes egen historie. I stedet gir musikken utløp for egne følelser på en sjeldent intenst nivå.

Det mest inntrengende sporet er «A Persona Non Grata», 12 minutter med den fantastiske kombinasjon av harmoni og støy. Jeg pleier ikke la meg rive med av hva som helst innen eksperimentell, ekstrem lyd, men dette er overveldende, skremmende og vakkert på en gang.

Albumet har også noen kortere låter som kan være små pusterom, med sine finurlige arrangementer. Hør bare hvordan bjellene klinger i «Fiskesnører». Det er ikke alltid like lett å si hvilke instrumenter som er inne i miksen, for hun bruker en rekke virkemidler som bidrar til å styrke følelsen av at dette er noe helt annet.

Maria Kannegaard er i år tilbake på jazzscenene i sitt gamle trioformat. Musikken på «Nådeslås» blir kanskje stående som et enkeltstående utspill – men stående blir den.