Nye takter

Lista for høyt

LidoLido er blitt bare Lido, mens musikken har blitt større og resultatet sprikende.

Dagsavisen anmelder

3

Lido

«Everything»

Universal

Han prøver mer denne gangen og ender opp med et variert og til tider spennende album. Dog er variasjonen såpass at det blir masete.

Siden sist har han slått seg ned i musikkindustrien der han produserer for andre og lever livet i LA. Han bisto hipster Chance The Rapper for eksempel og han er kompis med Kanye West, som tydelig har påvirket Lido denne gangen. Singelen «Crazy» kunne vært hentet fra Kanyes katalog med autotune og miksen av 60-tallet og nåtid. Også «Falling Down» er en anelse Kanye – om det er fordi Kanye er trendsetter, eller om Lido kanskje skrev med Mr. West i tankene er uvisst. På sitt beste er Lido så bra popmusikk kan bli i 2016. Dog er det noe masende med det å favne over alt. Lido blir en posør mer enn artist. Litt sånn som gitarister som skal vise alt de kan i alle låtene.

Det er som Lido vi kjenner Peder Losnegård. Eller LidoLido, egentlig, men nå er det visst bare Lido. I samme slengen har han kastet seg over samtidens musikalske uttrykk og ender opp med å hoppe fra det ene til det andre. Ambisjonsnivået denne gangen er litt vel voldsomt. Han har nivået inne, bevares, men litt for ofte kladder han det til og flere av låtene virker tvunget fram, mer enn noe annet.

«Everything» kan bli litt vel stillestående og balladetung mot tampen og stemningene tar over for de gode ideene og den til tider spenstige produksjonen. Dermed blir Everything langt fra alt et album skal være. Hadde han krympet dette ned til en EP derimot...