Nye takter

Lil Halima tar stil på alvor

– Det å ha en egen artiststil gjør det lettere for meg som introvert å gå på scenen, mener Lil Halima.

Det er gått snaue to år siden Lillian Halima Anderssen, også kjent som Lil Halima, debuterte som låtskriver og artist. Radig har det gått siden da, med fire EP-utgivelser, NOPA-stipend, en konsertung sommer med Roskilde og Øya-besøk, før Europa-turné. Og to Spellemannsnominasjoner, i den omstridte kategorien «året urban», som ble avvikla tidligere i år etter at store internasjonale selskaper med Republic Records i spissen skrotet kategorien og manet resten av musikkindustrien til å gjøre det samme.

Les også: Plateanmeldelse: Annie: «Dark Heart»: Så lenge hjertet kan slå

Nye veier

Artisten fra Bardu skulle opprinnelig gjeste Oslo World, men måtte avlyse. Samtidig har karrieren tatt en brå, ny retning:

– Jeg bestemte meg for å ikke jobbe med Universal lenger. For meg er musikkbransjen vanskelig å bli klok på - alt fra kontrakter til forventinger. Det er ikke veldig appellerende for meg som artist, så jeg har innsett at det passer min situasjon bedre å være uavhengig.

Utilgjengelig

Hennes nye singel, «Love Like This Before», er første som uavhengig artist – men også et Spotify-samarbeid.

– Det var et samarbeid som var veldig gøy, og jeg likte godt, og der jeg eier masteren min selv. Eneste dealen er at låten er eksklusiv på Spotify i hundre dager. Samtidig, har jeg mye familie i Kenya, og der er ikke Spotify tilgjengelig en gang, så det betyr jo at familien ikke har sjans til å høre låten mi før om hundre dager. Det er jo et reelt problem når det kommer til musikk og strømming i dag: Ikke alt er så tilgjengelig som man tror, sier hun.

– Jeg vet jo at de har hovedkontoret sitt i Stockholm. Men det er rart at i noen land er Spotify utilgjengelig. Det er jo mye bra musikk som kommer fra det afrikanske kontinentet, så det er litt merkelig å ikke satse noe særlig der, men bare fokusere på de mest populære afrikanske sjangrene. Det er litt som Beyoncé, som lager «Black is King» og omtrent ikke har vært på tur til Afrika.

Les også: Renessansekvinnen Beyoncé

Maler coverart

– Apropos Beyoncé, hvor viktig er det visuelle uttrykket til en artist, etter din mening?

– Når man har mulighet til å slå sammen ulike kunstformer som for eksempel musikkvideoformatet, kan man gjøre uttrykket mer helhetlig, og flere sanser blir stimulert. Det visuelle kan gi deg et nytt perspektiv på en låt. Jeg likte for eksempel ikke «Yummy»-låten til Justin Bieber i starten, men så endret jeg mening da jeg så musikkvideoen.

Lil Halima driver også med maling, og har blant annet laget coverarten til Mustis siste singel, «On the Low».

– Jeg hører på musikken mens jeg maler og det blir raskt veldig tydelig for meg hva slags farger og uttrykk bildet får, forteller artisten som har synestesi og ser musikk som farger.

Les også: Plateanmeldelse: Valkyrien: «Slutte og byne»: Denne gangen er det personlig

Stilsikker

Hun har også markert seg med sin særegne klesstil, noe som er et resultat av et tett samarbeid med den samme stylisten over lengre tid, Mariam Rosenborg.

– Jeg passer jo ingen av klærne de har å velge blant i showrooms, og ingenting av det de har i butikken, heller. De har ikke mine størrelser – enda jeg representerer det jeg har lest er en gjennomsnittlig størrelse for norske kvinner, forteller Lil Halima.

– Men det er jo et generelt problem at små størrelser og det å være tynn, er normalisert i kulturen, og det er vanskelig vite hvor man skal starte for å få en endring på problemet. Det gjelder også tanken om at jeg ikke kan gå med tettsittende klær for å være min størrelse, for eksempel. Derfor har jeg og stylisten min måttet improvisere og laget ting selv. Hvorfor ikke lage noe som er gøy og fint? Rosenborg er veldig flink til å eksperimentere når hun syr meg egne ting. Vi har egentlig hatt det veldig gøy i prosessen med å lage klær til meg, og vi henter mye inspirasjon fra nye inntrykk, og sender bilder av det vi inspireres av, fram og tilbake til hverandre.

Les også: Plateanmeldelse: Astrid S: «Leave It Beautiful»: Sent, men svært godt

– Lettere som introvert

– Det å ha en egen artiststil gjør det også lettere for meg som introvert å gå på scenen. Da tar jeg på meg en annen personlighet, kler den på meg. Det er lettere å stå på scenen. Det er egentlig en deilig tanke, det.

– Da får du laget et tydelig skille mellom deg som artist og privat?

– Også skal man jo være «noe» når man står der. Jeg føler at jeg ser ut som jeg skal se ut når jeg er på scenen. Hadde jeg gått rett fra sofa-antrekket hjemme, og rett på scenen, hadde jeg følt meg utilpass, for da hadde jeg sett ut som om jeg ikke skulle være der, skjønner du? Man skal presentere noe man har jobbet med lenge. Da skal det visuelle også reflektere det, da.

Og selv om man har jobbet lenge med musikken, trenger ikke nødvendigvis innholdet være veldig dypt:

– Når jeg synger: «feels like a movie, kind of groovy, grab my boobie while we dance», og så spør journalister hva det betyr. Hahaha. Mange spør om sånt, men den handler jo bare om å være forelska og danse.

Mer fra Dagsavisen