Nye takter

Lewis Capaldi på Sentrum Scene og i sentrum av verden

Lewis Capaldi er en av verdens største popstjerner mot slutten av 2019. En flott konsert på Sentrum Scene var nok en av de siste sjansene til å se ham i klubbomgivelser på en stund.

Dagsavisen anmelder

5

KONSERT

Lewis Capaldi

Sentrum Scene

Lewis Capaldi begynner kvelden med «Grace», men før han kommer til «I’m not ready to be just another of your mistakes» runger de samme linjene mot ham fra publikum i salen. «Nobody said that it would last forever» synger de like villig i «Forever». Og sånn går disse sangene, det er mer enn nok hjerte og smerte til alle for en mandagskveld.

Meldingen om at konserten med Lewis Capaldi på Sentrum Scene var utsolgt kom allerede da han spilte på OverOslo-festivalen i juni. Da gjorde vi et stort poeng av dette må ha vært årets beste norske festivalbooking. Capaldi spilte på biscenen i skogkanten på Grefsenkollen tidlig på kvelden. Uka etter skal det ha vært rundt 60.000 som så ham på Glastonbury-festivalen.  Høstens turne foregår fortsatt på «mindre steder», før han neste år går over i det store arenaene. Det er fortsatt under to år siden han spilte på klubben Gamla på Bylarm! I mellomtiden har han vært fire ganger til i Oslo og omegn, et par oppvarmingsjobber inkludert, før mandagens konsert. Han har helt klart jobbet hardt for sin nye status.

Lewis Capaldi har bare suksessalbumet med den ironiske tittelen "Divinely Uninspired To A Hellish Extent"  å hente sanger fra. Han spiller hele dette, bare i en annen rekkefølge, og har ikke flere sanger å by på. I stedet kan han by på seg selv! Noen ganger går det en god stund før hjan begynner å synge igjen.

Lewis Capaldi er ikke helt vanlig popstjernemateriale. Han er kledd omtrent som jeg er på jobben, det er ærlig talt ikke mye å skryte av, men de skriker ikke like begeistret rundt meg i kontorlandskapet. Det som skiller Capaldi fra mange mer innadvendte sangere og låtskrivere, men som han har felles med den også musikalsk likesinnede Adele, er en frimodig sjargong mellom sangene. En velkommen kontrast til den sørgelig forlatte sjelen han synger med.

Capaldi lever høyt på en nærkontakt med publikum som kan være vanskelig å beholde på større scener. Hadde ikke denne mannen hatt så stor stemme kunne han vært komiker. Han har lange passasjer mellom sangene, der har ironiserer over sin egen posisjon på scenen. For eksempel: Hvis han møter noen i gata, eller bestemora, og spør hvordan det går, så strekker de ikke hendene i været og skråler «yeaaaah!»  Liker dere, rock spør han. «Yeaaaah!» roper folk. - Da kommer dere ikke til å like denne konserten, advarer han. Han tok den sist også, men publikum er altså større nå.

«Don't Get Me Wrong» tar fram de store soulfaktene. Ei blåserrekke hadde fått det til å høres helt ordentlig ut. Og så synger han enda flere nedstemte ballader, og damene i salen synger fortsatt refrengene nesten like fint som han selv. Til og med «Mercy», som er den eneste sangen som ikke er fra albumet. Så kommer «Bruises» med bare pianisten i ryggen, men igjen, han har, tusen villige stemmer foran seg. Jeg har sjelden hørt så stor uoppfordret sangglede på en konsert i Norge.

Han setter opp tempoet med «Hollywood» mot slutten av kvelden, og skrur opp lyden i «Fade». Eneste tilløp til misnøye i salen er meldingen om at det bare er to sanger igjen. Da finner han på en sang om Oslo på sparket, den er full av en slags skotsk lidenskap, men jeg er redd den ikke kommer til å slå an utenfor bygrensa.

Les også: Alan Walker: Best uten ekstrahjelp (Dagsavisen+)

«Hold Me While You Wait» er en luksuriøs transportetappe, for nå er det bare én sang igjen. Og det skal han ha, Lewis Capaldi går ikke av scenen for å tvinge fram et opplagt ekstranummer. Han har noen meldinger til, han elsker Oslo og Norge, fordi han kan si fuck på radio her, og takker for at «så mange har hørt på meg snakke shite hele kvelden». Han forteller at han to timer før konserten fikk vite at den neste sangen har klatret tilbake på førsteplassen i USA. Kvelden får sitt opplagte høydepunkt med «Someone You Love»: «I let my guard down/and then you pulled the rug», og et opplagt publikum synger selv kvelden til sengs. Et stemningsfullt godnatt til en popartist det er veldig lett å like.