Lewis Capaldi: En ny, stor stemme

5

Lewis Capaldi

«Divinely Uninspired To A Hellish Extent»

Virgin

Lewis Capaldi var blant finalistene i BBCs talentkonkurranse «Sound of» for 2018. Der var det Sigrid som vant, Capaldi ble uplassert, men han er klar for en omkamp. Han fikk et gedigent gjennombrudd med singelen «Someone You Loved» før jul, med sju uker på førsteplass – ironisk nok forbausende lik Sigrids «Dynamite», som kom året før.

Den 22 år gamle skotten er altså den nye popyndlingen i Storbritannia, der dette debutalbumet sannsynligvis går inn på førsteplass på salgslistene denne uka. Når han kommer til festivalen OverOslo om en måned må det være som en av sommerens spenstigste bookinger, der en veldig stor stjerne synger tidlig på kvelden, på en sidescene. Han spilte på Gamla under Bylarm i fjor, rykket opp til Parkteatret før jul, men var på Sentrum Scene som oppvarmingsartist for Bastille så sent som i februar i år.

Les også: Null, litt tull og mye gull for Bare Egil Band (DA+)

Lewis Capaldi er det siste tilskuddet til den kontinuerlige linja av store stemmer som forfører et større publikum, som Adele, Sam Smith, Rag N’Bone Man har gjort før ham, og hvis den neste James Bond-sangeren ikke er valgt ennå er sikkert Capaldi klar for jobben. Det forunderlige er at Capaldi har en sterk posisjon hos yngre lyttere, med det som i utgangspunktet høres ut som relativt voksen musikk.

Albumtittelen «Divinely Uninspired To A Hellish Extent» er verdt å lære seg, «guddommelig uinspirert i helvetes stor grad», den skal visstnok være Capaldis beskrivelse av å tilstrebe perfeksjon i studio. Sceneshowene hans har vært mer løsslupne, med en sjargong mellom sangene som fortoner seg som velkommen komisk avveksling mellom svært nedtrykte sanger.

Dette er en sånn debut som nærmest er et samlealbum. En god halvpart av låtene har vært ute før. Den første singelen «Bruises» kom for to år siden, og kommer igjen her: «And every breath that I’ve been takin’/Since you left/feels like a waste on me», synger han her.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

«I’m going under, and this time, I fear there’s no one to save me» fortsetter Capaldi i den nevnte «Someone You Loved». Dette er tema som er typisk for alle sangene. Albumet er fullt av storslåtte, forsmådde pianoballader. Vi har vel ikke hørt en større samling begredelig nedbrutte sanger siden Adeles «21». De store følelsene går over i ren gospelstemning i flere sanger, uten at han skjemmer seg ut.

Den tradisjonelle gråtkvalte formen han har valgt, kombinert med en stadig større suksess, gjør ikke underverker for kredibiliteten til en ung sanger som Lewis Capaldi. Han har allerede fått sin del av kritiske kommentarer til følsomheten i disse sangene. Men det skal sies, hvis man orker mer ensom og forlatt popmusikk med hjertet utenpå skjorta, så blir det ikke stort bedre enn dette.

Spiller på OverOslo 19. juni (utsolgt) og Sentrum Scene 11. november.