Levi Henriksen under rockedjevelens åk

5

Levi Henriksen & Babylon Badlands

«De Utålmodige av hjertet»

Snaxville

Det tok mange år for Levi Henriksen å finne sin egen stemme som sanger. Han har lenge vært en suksessrik forfatter. Noe som ikke er en fordel når man prøver seg sanger og låtskriver, siden det fortsatt er stor skepsis til folk som prøver å ha to tanker i hodet samtidig. Vel, det funket for Jo Nesbø, og det høres ikke så verst ut med Levi Henriksen heller. Det siste er forresten en underdrivelse.

Dette er bare det tredje albumet med Levi Henriksen som ubestridt frontmann i gruppa Babylon Badlands. Han ga før dette ut fire album med Thomas Maarud, der det hovedsakelig var sånn at Maarud sang, mens Henriksen mer resiterte sine tekstlinjer. Da Henriksen vant den årlige rockemønstringen i Ungdommens Radioavis med gruppa Heart of Mary for 30 år siden, overlot han mikrofonen til Denis Kamphaug, sangeren som var mer kjent som Denis Decay, også når han var musikkjournalist i Nye Takter.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Denis Kamphaug døde tidligere i år, og tittellåten på «De utålmodige av hjertet» både handler om, og er tilegnet ham. Anders Bøhnsdalen fra Heart Of Mary spiller også gitar i Babylon Badlands, og jeg forstår det sånn at hele det gamle bandet korer i refrenget. Jeg kjente Decay selv, er selvfølgelig ikke uberørt av dette, men vil tro at denne sangen uansett vil oppleves som sterke saker av de fleste. Den etterfølgende «Som Glomma skynder seg mot Fredrikstad (for å bli hav)» er også full av referanser til denne tida, der det gjaldt å finne sitt eget ståsted mellom småbyen og den store verden.

I sine omslagsnotater skriver Levi Henriksen langt og inderlig om hvordan det var for en liten pinsevenn å oppdage den nye musikken fra 60-tallet. Det går godt an å høre den nye sangene hans uten denne bakgrunnen, men den legger likevel en ny dimensjon til fortellingen om hvordan han kom til å bli liggende under for «rockdjevelens åk», og etter hvert kom til å «synge sanger om alt det som er så vanskelig å si». Både denne lange omslagsteksten, og de nye sangene i seg selv, er en hyllest til kraften i sang og musikk.

Les også: Synger og skriver om savn og tap

Albumet har en rekke store stunder. Som forfatter er Henriksen kjent for mange av de mest rørende julefortellingene som er laget i moderne tid, og han kommer med en vri på dette i «Bare Frelsesarmeen vet (hvordan jeg har det i desember)». En lang tittel, der melodilinjen dystert synker lenger og lenger ned for hver stavelse. «Hjertet mitt er en hund» er en duett med Erlend Ropstad, Dette er to artister som står godt til hverandre.

«Har du blekk i blodet» er en hyllest til forfattere som hadde en egen evne til å sette ord på livet, Hans Børli, Rolf Jacobsen, Tor Jonsson og Halldis Moren Vesaas. Her er også sanger med hyllester til mødre og fedre, hverdagsfortellinger som heves opp til store høytider når Babylon Badlands spiller opp sammen med Levi Henriksen.

Albumet begynner med «Levebrød», som er en gammel sang av Vidar Sandbeck, og kanskje en kvittering for at Henriksen fikk Sandbeckstiftelsens kulturpris i fjor, etter Eldar Vågan, Kari Bremnes og Øystein Sunde de tre foregående årene. «Min tittel er forfatter/Og det kan vekke latter/Hos den som uten vingling i tredemølla trør» skrev Sandbeck, slik at Henriksen kan synge det nå. «De kunne vøri godt å ha et levebrød», heter det i refrenget. Jeg vil vel tro at det går bra med Levi Henriksen i så måte, selv om enda flere kan få opp ørene for at han er en like god sanger og låtskriver som forfatter.