Nye takter

Leonard Cohens siste dans

Leonard Cohen døde for tre år siden, men det går likevel an å gi ut et godt Cohen-album med et høyst levende resultat.

Dagsavisen anmelder

5

Leonard Cohen

«Thanks For The Dance»

Legacy

Leonard Cohen tok et ettertrykkelig farvel med sitt store publikum med albumet «You Want It Darker», som ble utgitt to uker før han døde i 2016. Nå kommer det et nytt album likevel.

Dette er basert på forarbeidet til «You Want It Darker», og gjort ferdig av sønnen Adam Cohen sammen med en rekke gode hjelpere. Mange av innspillingene var bare så vidt påbegynt, i noen tilfeller var bare vokalsporet innspilt. Det kunne blitt flaut og unødvendig, men er blitt et helstøpt album som legger enda et kapittel til den lange historien hans.

###

I de fleste sangene hører vi Leonard Cohen som mer leser enn synger tekstene sine. Det meste av musikken er altså kommet til senere, spilt av hans faste akkompagnatør Javier Mas på forskjellige strengeinstrumenter, men også med folk fra The National, Arcade Fire og Death Cab for Cutie, litt Daniel Lanois her og Beck der, og et relevant canadisk kor med Jennifer Warnes og Feist.

Noen låter er mest atmosfære, kanskje fordi det bare var en resiterende stemme å jobbe med, mens andre høres ferdig melodiske ut, siden utgangspunktet har lagt til rette for det.

Les også: «Marianne & Leonard – Words of Love»: Sex, rus og visesang

Albumet begynner med en slags programerklæring i «Happens to The Heart», med stemmen til Leonard Cohen minst like dypt nede i registeret som vi ble vant til de siste årene. Her er mye hjerte og smerte, men hos Cohen går også «heart» og «art» motvillig omslynget. «I was always working steady/But I never called it art/It was just some old convention/ like the horse before the cart, synger han. Hele sangen er full av selvironiske betraktninger med humørfylt selvinnsikt.

Leonard Cohens portrett på en vegg i hjembyen Montreal.  Foto: Eric Thomas/AFP/NTB Scanpix

Portrett av Leonard Cohen på en vegg i hjembyen Montreal. Foto: NTB Scanpix

Tekstene er generelt både fulle av livsvisdom, og innrømmelser av feilvurderinger, både gode minner og vemodig lengsel. Det lyriske spennet er stort, fra erotisk eksplisitte «The Rose of Santiago» til de sterke beskrivelsene av jødiske erfaringer i «Puppets». Mest inntrengende er tittelsangen «Thanks for the Dance», med kvinnebedåreren på sitt mest innsmigrende romantiske, om ei dame med nakne skuldre, rose i håret, det er vin og dans, «it was hell, it was swell, it was fun». Men også med en referanse til barnet hun bar, «it was almost a daughter or son». Det sender tankene til den mye omtalte dokumentarfilmen om hans forhold til Marianne Ihlen, der det fortelles at hun valgte å ta abort da hun ble gravid.

Her er nok å ta tak i for dem som ønsker å gå helt ned i dybden i Cohens tekster. De som foretrekker kosen i følsom visesang har nok andre album som fungerer bedre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men vi må forsøke å forestille oss hvordan dette hadde blitt mottatt frigjort fra omstendighetene. Sannsynligvis hadde det vært vurdert som en naturlig utvikling i Cohens lange karriere, en mann som ikke synger like melodiøst som før, men som har full kontroll over sitt karakteristiske uttrykk.

Mange av tekstene har vært kjent fra diktsamlingen «The Flame», som kom i 2017, «The Hills» helt tilbake til «Book Of Longing» fra 2006. «The Hills» er også den eneste sangen som er oppført med musikk komponert av Leonard Cohen selv, som den eneste sangen som var tilnærmet ferdig før han døde. Kanskje leste Leonard Cohen inn enda flere av disse tekstene, slik at det går an å produsere slike album om og om igjen. Forhåpentligvis ikke, for «Thanks For The Dance» høres ut som et «ordentlig album», en oppfatning som kan komme til å bli satt på prøve hvis metoden blir gjentatt for ofte.

Albumet avsluttes med «Listen The Hummingbird», et kort dikt han leste på pressekonferansen ved lanseringen av hans egentlig siste album, en oppfordring om å høre på kolibrier, sommerfugler og Guds ord, og ikke høre på ham selv. Om dette ble Leonard Cohens siste ord er de ikke tatt til følge. Det er fortsatt mange som kommer til å finne glede i disse etterlatte innspillingene.

Les også: So long, Leonard