Lørdag åpnes et skattkammer på Kunstindustrimuseet i Oslo. Bla videre for 11 av de norske høydepunktene blant de utstilte LP-coverene.

Kunsten å pakke det godt inn

I morgen åpner en stor utstilling av plateomslag i Kunstindustrimuseet. En kunstform som var utrydningstruet, men har fått nytt liv med ny vinyl.

Omslagene var lenge en viktig del av det totale uttrykket for platealbumet. En sterk del av identiteten til «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» var knyttet til Peter Blakes omslag. Med overgangen til CD-plater ble dem visuelle delen av plateutgivelsen sterkt forminsket, og i den digitale alderen er den nærmest blitt borte. Med den fornyede interessen for vinylplater har imidlertid coverkunsten kommet til heder og verdighet igjen. Det er dette som markeres med utstillingen «Plateomslag – vinylens comeback», som åpner på Kunstindustrimuseet i lørdag.

Fysisk og emosjonelt

– LP-omslaget har aldri forsvunnet helt. Det gir store muligheter og friheter for billedskaperne, enten de er designere, kunstnere, fotografer, typografer eller illustratører. I dag er det et stort behov for den visuelle opplevelsen av musikk. Dette er LP-omslagets styrke sier Denise Hagströmer, som er kurator for utstillingen.

– Coverne er grafiske designobjekt som er ladet med mening. Man kan si at de er brukskunst som oppleves fysisk og emosjonelt, og viktige fordi de er hverdagsgjenstander. Generelt handler denne utstillingen om forholdet mellom musikk og visuell kultur. Den er en presentasjon av en historisk utvikling innenfor den grafiske designhistorien. Jeg har tatt utgangspunkt i den visuelle opplevelsen, stemningen som formidles via omslagene, og å få med et mangfold av kunstneriske uttrykksformer, sier Denise Hagströmer.

LES OGSÅ: Vinylalbumet var ikke dødt

Interaktivt cover

– Dette handler om å lage en opplevelse rundt en artist. Da jeg begynte å kjøpe plater på 80-tallet var litt av mystikken å se på coveret på plata. Det var med på å bygge en identitet, sier Martin Kvamme. En av Norges mest fremgangsrike coverkunstnere, med oppdrag fra en rekke artister i inn- og utland. Han er representert på utstillingen med et par helt nye omslag, til Faith No Mores comeback «Sol Invictus», og Jaga Jazzists «Starfire». I vinylutgave har «Starfire» et spektakulært «interaktivt» cover, med bevegelige deler som kan ta tankene tilbake til Led Zeppelins tredje, selv om utførelsen er helt annerledes.

– Å bare blåse opp et CD-cover til vinylstørrelse blir det ikke det samme. De som kjøper vinyl vil ha noe ekstra. Det koster så mye å produsere vinyl at man like godt kan gjøre noe unikt og sette opp prisen 50 kroner, mener Kvamme, som tror at omslagsdesignet også har en funksjon ut over den fysiske plata.

– Å bygge en identitet rundt en utgivelse vil alltid være viktig, som på reklamebannere og i sosiale medier, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Håndmalte 2.000

Et av de aller beste norske plateomslagene fra utstillingen ble nærmest til på trass. Løver og Tigres «Grrr …» ble håndmalt i 2.000 eksemplar. Løver og Tigre var et relativt eksperimentelt poporkester sammensatt av medlemmer fra The Aller Værste og Hot Club De Norvege. Da de ga ut sitt første (og eneste) album, kom frontmannen Sverre Knudsen til plateselskapet Tritonus med et forslag til et utbrettsomslag. Siden dette var i farger ble det vurdert som for dyrt å trykke i forhold til gruppas salgspotensial. Selskapet foreslo et enkelt omslag i svart/hvitt.

– Da får vi heller male det selv, sa jeg. Jeg visste jo ikke hva som skulle til for å male 2.000 plateomslag, om det kunne gjøres av fire personer på to timer, eller 50 på ei uke. At det klaffet så godt var bare flaks. Men jeg elsker sånne ting, å få en feeling av hvordan man kan få noe til, og så gjøre det.

Knudsen lagde selv utkastet til omslaget, fikk låte et atelier på Slurpen, og kalte inn 15 hjelpere.

– Coveret har fire farger, gult, grønt, rødt og svart. Vi hadde bord med fire personer på hvert, hver med én av de fire fargene som er på coveret. Noen har bredere strøk, andre noen mer tynne og nølende, med de ble overraskende like. Jeg har hørt at det er sånn kitschmalere arbeider, med hver sin farge og et bilde som de sender mellom seg.

– Vi hadde en løpergutt for hvert bord, som la bildene til tørk etter hvert som de ble malt. Det ble litt krise da vi nærmet oss 400 eksemplar, for da var gulvet fullt, men da viste det seg at de første var blitt tørre. Det var mye mirakuløs flaks her. Klokka sju var vi ferdige, og lokalet ryddet og vasket. Selv om dette var gjort på trass, var det et lykketreff. Vi fikk mye PR på grunn av dette, og de 2.000 solgte ut på kort tid, forteller Sverre Knudsen.

LES OGSÅ: Press på vinylpressene

Store klassikere

I tillegg til over 80 norske plateomslag inneholder utstillingen også et enda større utvalg cover fra utlandet, over 400 i alt. Som Andy Warhols banan-cover for «The Velvet Underground & Nico», Hipgnosis-designet for Pink Floyds «Dark Side of The Moon», og ikke minst Peter Blakes berømte oppstilling for The Beatles’ «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band». Sistnevnte skiller seg ut fra det store flertallet ved faktisk å ha et bilde av artistene på forsida. Peter Blake fortalte Dagsavisen at det berømte bildet er et fotografi av de virkelige The Beatles sammen med voksdukker lånt fra Madame Tussauds, og pappfigurer i full størrelse. Det finnes altså ingen «original», og Blake fikk bare betalt en engangssum på 200 pund for et av vårs tid mest kjente kunstverk. Den unge og ukjente kunstneren Odd Nerdrum fikk 200 kroner for å la Junipher Greene bruke et av hans tidlige arbeider på albumet «Friendship» i 1971. Omslagskunsten har ikke alltid fått den oppmerksomheten den fortjener, men nå er den i alle fall kommet på museum i Oslo.

Et annet av omslagene i utstillingen er Andy Warhols design for «Sticky Fingers» med The Rolling Stones. Les mer om dette albumet i morgendagens avis.