The Margarets i 1991. FOTO: PAAL AUDESTAD

Kulturskatt

Den beste norske singelen. Endelig på vinyl.

The Margarets

6

«Alain Delon»/ »Rubber Rubbish»

SkiPop

«Rubber Rubbish» er den beste norske singelen på mange år, med så sterke klassiske popreferanser at vi nesten skulle tro at den bare fantes på vinyl». Dette skrev jeg om den første singelen til The Margarets i 2001. Men den fantes ikke på vinyl. Før nå! Når man får det som man vil er det bedre sent enn aldri.

«Rubber Rubbish» var en åpenbaring. Med den uimotståelige gitarintroen, måten den syngende trommeslageren Alex Rinde rullet på r-ene mens han sang «rubber» og «rubbish», og da gruppa begynte å klappe taktfast mot slutten var det ikke mer de kunne gjort. Popmusikkens ideal om tre minutter lang perfeksjon har aldri vært bedre ivaretatt her i landet.

Singelen var ikke bare «Rubber Rubbish», men «Alain Delon» også! En ettertenksom refleksjon om å ikke nå opp til standarden til av de store franske filmidolene fra fortida. På vinyl er dette endelig en ordentlig dobbel A-side, en sånn der det er vanskelig å bestemme seg for hvilken side som er best. Tenk «Gloria»/»Here Comes The Night», «Day Tripper»/ «We Can Work It Out», «God Only Knows»/»Wouldn’t It Be Nice» eller, mest Margarets-relevant, «William, It Was Really Nothing»/»How Soon Is Now». Så bra er denne.

Verken «Rubber Rubbish» eller «Alain Delon» har tapt seg en tomme på de 15 årene som er gått. The Margarets ga ut fire album, og tre av medlemmene kom i fjor tilbake under navnet Giske, med enda et flott nytt album. De må likevel finne seg i å høre at dette var deres beste stund.