Kritikertoppen i 30 år

Kritikertoppen hadde begynt som en månedlig liste i Nye Takter tidligere i 1988. Der satt vi og ringte rundt til kolleger på fasttelefon, og noterte ned låt for låt, mens deltakerne tenkte seg lenge og grundig om. Det må sies at oppfinnelsen av internettet og e-posten har gjort jobben med Kritikertoppen lettere. På den andre siden har antallet utgivelser steget drastisk med det samme internettet, slik at spredningen blant alle nominerte plater er blitt mye større.

Kritikertoppen var inspirert av felleskåringene som startet i britisk musikkpresse midt på 70-tallet. Disse var imidertid interne oppsummeringer i aviser som New Musical Express, Sounds og Melody Maker. Å gå bredt ut, og invitere hele anmelderkorpset til å være med på ei felles liste, var noe nytt. En og annen svarte at de hadde mer enn nok med sin egen avis, men for det meste har kolleger stilt raust opp for en konkurrent for å være med på lista.

Saken fortsetter under bildet. 

Slik så lista over årets beste album ut for 30 år siden. Foto: Geir Rakvaag

Men 1988, dere: Tracy Chapman og Tanita Tikaram. To artister som ikke beit seg fast like godt som vi hadde håpet i årene som fulgte, men det er vanskelig å komme utenom dem når man ser tilbake på hva som virkelig huskes fra dette året. Ikke alle satte like varige spor. Det var et rockelaug som sto bak lista. Det ble riktignok gitt plass til Public Enemys monumentale «It Takes A Nation of Millions To Hold Us Back» på 8. plass, «Lovesexy» med Prince rett etter, og James Browns Full Force-produserte «I’m Real», men ellers var de fleste opptatt av band og sangere/låtskrivere av den gamle skolen. Banebrytende 1988-album av Sonic Youth, Pixies og Metallica er ikke med.

Det er ellers rart å tenke på at gjennomsnittsalderen for etablere musikkjournalister lå rundt 30 år i 1988. Og verdt å merke seg at sju av dem som var med på kåringen den gangen fortsatt er med i dag. Om dette er bra eller dårlig er et spørsmål vi ikke vil høre svaret på.

Her kan du se tidligere vinnere av kritikertoppen! 

Historisk sett er det artig å se at Mercury Motors ble regnet for å være det beste norske bandet i 1988, godt foran DumDum Boys og Raga Rockers. I tillegg til disse var det bare Backstreet Girls som gjorde inntrykk av lokale krefter.

Etter dette har Kritikertoppen fortsatt i 30 år. Man kan jo være uenig i mange av valgene, men det er vanskelig å komme bort fra at de fleste vinnerne i seg selv er gode tidsbilder. Den mest omdiskuterte/overraskende vinneren i løpet av disse kåringene har nok vært den norske gruppa 120 Days i 2006. Da ble undertegnede kalt inn til Dagsnytt 18 for å forsvare lista mot et angrep fra platedirektør Terje Welle Busk, mest kjent som mannen som lanserte Sputnik, som nå mente musikkjournalister var for sterkt opptatt av alt som var nytt. Men: Musikkjournalister må, på samme måte som andre journalister, fortelle folk om noe de ikke vet fra før. Slik vil vi tro at disse listene, også den i år, kan by på litt av hvert av nye oppdagelser.