Kort vei til den største scenen

– Det er forbløffende hvor raskt det har gått. Da jeg hadde mitt første intervju med ham i 2016, snakket han om at han allerede hadde begynt på en plan om å komme seg på Vaular-nivå i løpet av en tiårsperiode. Men det tok ikke lang tid før det smalt.

Musikkjournalist Øyvind Holen prater om «den største stjerna blant den yngste generasjonen norske rappere» som har fått æren av å avslutte årets Øyafestival fra hovedscenen: Cezinando.

– Tror du han vil klare å bære en så stor scene som Amfiet?

– Det skal bli spennende å se, men rapportene fra Roskilde tyder på at han kan klare den biffen – selv om han får tøff konkurranse fra Patti Smith da.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Nye hiphop-hoder

Cezinando har også blitt skjenket det siste kapittelet i Holens kommende bok «Nye Hip-hop-hoder», oppfølgeren til «Hiphop-hoder: Fra Beat Street til bygde-rap» fra 2004, som tar for seg de første 20 åra med rap og hiphop-kultur i Norge. Den skal han snakke om på nevnte festival lørdag.

På over 400 sider, fordelt på 31 kapitler, tar Holen for seg de siste åra med rap i Norge, basert på intervjuer med samtlige artister som presenteres i boka.

– Det som er morsomt er at alle stort sett har sagt ja til intervju, ler Holen. Den eneste som sa blankt nei, var Grotesk/Soinner fra Bromstad Billionaires, som ikke ville ha oppmerksomhet, og heller ikke synes musikken hans er noe å skryte av.

Les også intervju med Sigrid: – Jeg har en unik mulighet til å bruke stemmen min

Kort vei til Spektrum

Holen synes det er interessant hvor kort tid det i dag kan ta før unge rappere som Cezinando når «Rockefeller-nivå», for ikke å snakke om «Spektrum-nivå», og trekker blant annet fram Dårlig Vane, Sushi x Kobe, Kamelen og Unge Ferrari.

– Det interessante med så mange som suser til topps, er å se om de klarer å holde seg der, eller om noen andre kommer susende. Se hvor lenge de holder. Det er såpass lett å få fram musikken sin på Spotify, men også brutalt. Det er fort gjort å bli glemt også.

Rett i fletta på fansen

For det er ikke mange år siden markedet for norsk rap så veldig annerledes ut. Året etter «Hiphop-hoder» kom ut, ga de store plateselskapene i Norge nærmest opp norsk rap og musikk for og av unge. Det var CD-alderens nedgangstid.

– Perioden fra 2005 til 2009 kaller jeg de desperate popårene i norsk hiphop, og problemstillingene rundt hvordan man skulle leve av å selge plater. Det som har skjedd, er at der man i forrige tiår gikk veldig inn mot mainstream i håp om å skape hits, og bli spilt på radioen, ser man at man de siste åra derimot tjener mer som artist på å gå i ekstreme retninger, å være kompromissløs, sier Holen.

– Det går rett i fletta på fansen, som Dårlig Vane eller Kamelen. De lager låter som neppe ville blitt spilt på radio i forrige tiår, men som i dag blir store hits via Spotify og sosiale medier. Samtidig ser det ut som man godt kan stå med beina i hver sine leire; at man kan klare å lage pophits og harde bangere om hverandre.

Les også: Ingen gikk skuffet derfra

Ny-engelsk

Den største utfordringen for norsk rap i dag, er konkurransen fra utlandet, mener Holen.

– Det er vanskelig. Man pumpes full av urban amerikansk musikk. Det er litt av et bikkjeslagsmål å komme seg opp i den flodbølgen av musikk. Da må man gjøre noe helt spesielt for å høres.

Men her har han også merka seg en ny tendens innen den norske rapen.

– Den nye minoriteten av norsk hiphop er de som har begynt å rappe på engelsk igjen. Den gamle tankegangen, der man drømte om å komme seg ut i den store verden er litt på vei tilbake nå. Ikke minst med strømmekanaler som Spotify som gjør det mulig. De nye norske rapperne er i tenåra fortsatt, og de ser at det er mulig.

En annen ting Holen peker på som nytt, er at de nye artistene ikke har noe imot å gå i studio med etablerte låtskrivere, produsenter og toplinere.

– Der de eldre så på hiphop som en subkultur, ser mange av de yngre på det som en naturlig del av musikkbransjen, der faget man skal lære seg er låtskriving.

Les også: Charlotte Gainsbourg synger sanger ut av mørket

Bergensdominans

En annen tendens som har prega det norske hiphop-landskapet en god stund, og den kommende boka til Holen, gjør seg også tydelig på årets Øya-program, nemlig den overveldende dominansen av bergensere. Foruten headliner Cezinando, er det faktisk utelukkende bergenske rappere av de norske på årets plakat: Myra, Store P, Emir og Linni.

– Da den forrige boka mi kom ut, var jo Oslo og Østlandet helt klart dominerende innen norsk rap. I årets bok er det fem-seks kapitler som tar for seg bergensere, sier Holen. Han tror det skyldes vilje og evne til å stable et skikkelig management på beina med NMG/G-huset, og et miljø som backer hverandre.

– De definerer seg selv i større grad. Men det har alltid slått meg at bergensere er veldig påvirka av det som skjer i det musikalske landskapet i dag, enn å prøve å gjenskape musikken de falt for i oppveksten.

Les også: Se bildene fra Øyafestivalen

Håp for Havna

At nye mer rendyrka hiphop-festivaler som Havna og Kadetten nå dukker opp i Oslo, mener Holen er på tide.

– Interstate var forrige forsøk. Det kan se ut som det er et lite generasjonsskifte i Festival-Norge, og man kan si mye positivt om Øyafestivalen, men spesielt interessert i hiphop har den aldri vært. Den har ikke trukket inn hiphop-publikumet. Det blir spennende å se.

Holen påpeker at selv om hiphop snart er en 50 år gammel bransje og det er 28 år siden vi fikk de første norske hiphopplatene, så ser kulturbransjen fortsatt på hiphop som musikk utelukkende for ungdommen.

– Den første norske hiphopgenerasjonen runder snart 50 år, men fortsatt er det slik at hiphopartister gjerne bookes inn som ungdomsalibi på plakaten. Greia er at «hiphop» som sjanger er blitt like stor og meningsløs som «rock», men i dag er det de yngste som bestemmer hva som topper hitlistene. 45-åringens definisjon av hva hiphop er, er noe helt annet enn 15-åringens.

«Nye Hip Hop-hoder» kommer ut 24. september. Øyvind Holen vil snakke om boka på Øyafestivalen lørdag 11. august.