Konsertanmeldelse: Varm kveld med Erlend Ropstad på Salt

5

KONSERT

Erlend Ropstad

Salt

Vi var lykkelig til stede på gjenåpningen av konsertsesongen i mai, med Jarle Bernhoft for 50 og Sondre Leche for 20 personer. Mandag ble det lov med 200. Og det er på en måte festivalsommeren som kommer i gang på Salt på Oslo havn denne mandagskvelden, i et mindre format enn vanlig. Det er en drømmekveld for å begynne om igjen, godt og varmt i været som det er. På min vei ned langs Akerselva går jeg forbi Blå, der Bjørn Eidsvåg allerede har startet kvelden, med sitt faste band, og opplagt god stemning. Det er sommer i byen!

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Erlend Ropstad på Salt. Foto: Mode Steinkjer

Erlend Ropstad skal derimot spille alene. Han forteller at dette er det så lenge siden han har gjort, at han grep seg selv i å vente på bassisten som pleier å komme for sent. Men det var visesanger Ropstad var først, før han sakte men sikkert ble en av Norges fremste rockesangere.  Erlend Ropstad er blitt en sånn Neil Young-aktig fyr som kan lage visekveld helt alene, eller spille de samme sangene med et fullt band, og få det til å bli den råeste rockenatta. Fordelen med en kveld som denne er at tekstene kommer bedre til sin rett. Gitarspillet er upåklagelig, stemmen med den spesielle vibratoen er i svært god stand etter noen måneders stillhet.

For Erlend Ropstad var lenge det å spille for 200 normaltilstanden.  De senere årene har interessen for musikken hans vært sterkt økende. I fjor ble hans «Brenn siste brevet» kåret til beste norske album av kritikerne. At  han ikke ble anerkjent for dette under utdelingen av Spellemannprisen kunne vi kalt en skandale, men vi ripper ikke opp i det nå.

[ Les også: De beste albumene fra 2019 ]

Erlend Ropstad begynner med «Når du blir mi», og forteller at settlista er satt opp etter sangene publikum har ønsket seg på Facebook på forhånd.  Kommentarfeltet viser seg fra sin beste side denne kvelden. Han synes riktignok selv at folk har valgt veldig mange triste sanger, til tross for at det nesten bare er triste sanger å velge mellom.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Erlend Ropstad på Salt. Foto: Mode Steinkjer

Han kommer tidlig med «Første sang», det gamle Tønes-aktige nummeret om hvordan det er å skulle på konsert (Tindersticks på Rockefeller) sammen med ei dame som aldri blir klar til å gå. Senere på kvelden kommer den faktiske første sangen han skrev på norsk, «Husker deg igjen», som ble laget på bestilling til ei salmeplate fra kirka hjemme i Vennesla. De tok den med på plata, til tross for banneordet i siste vers.

[ Les også: Erlend Ropstad: Endelig tilbake på scenen ]

Erlend Ropstad kommer tidlig til den flotte  «I ly for livet», fra et nytt album han forteller kommer til høsten. En blank nyhet der! Selvfølgelig hadde det vært stas med de glødende elektriske gitarsoloene fra bandversjonen som nettopp er utgitt, men Ropstad kompenserer med noen «Crocodile Rock»-koringer med publikum. «Snart blir det kaldt/så kald det bare blir om sommeren», synger han, og vi aner et litt oppgitt smil over at denne linja kanskje ikke passet så godt akkurat denne kvelden...

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Erlend Ropstad på Salt. Foto: Mode Steinkjer

Her er flere favoritter. Drømmen om å vise litt mer «svensk attityd» i «Vise om Sverige». Det blir bare bedre og bedre, med «Lang bratt bakke», og tittelsangen fra «Brenn siste brevet». Han synger «Vi henter de om natta» som han beklager fortsatt er ganske aktuell.  - Det er lov å bli redd og forbanna over alt som skjer, sier han etterpå, og tar «Til alt har ordna seg» for de som trenger litt trøst.

[ Les også: Erlend Ropstad får det til å høres ut som rocken er oppfunnet på Sørlandet ]

- Her blir det ingen hits, sier sangeren, som fikk 54 forskjellige forslag til hva han skulle spille sist han forsøkte å la folk bestemme. Men «Det store blå» kommer kanskje nærmest. «Natta som er over nå» er en stemningsfull avslutning. Det blir en fin runde ekstranummer, med «Demninga» helt til slutt, og så ønsker han alle en god reggaesesong mens han går av til tonene av Bob Marley.  Vi skal være glade om det blir flere like varme og gode kvelder som dette i sommer.