Nye takter

Konsertanmeldelse: Hanna Paulsberg Concept på Moldejazz: Et behagelig jubileum

Hanna Paulsberg Concept må være et av landets mest samspilte jazz-ensembler. Bare synd at hovedpersonen selv ikke slipper helt igjennom under kveldens jubileumskonsert.

4

KONSERT

Hanna Paulsberg Concept 10-års jubileum

Moldejazz 2020: Bjørnsonhuset

Mye kan skje på 10 år, men for Hanna Paulsberg har kvartetten hun fant sammen med på Jazzlinja ved NTNU i 2010 vært et stødig fundament i en innholdsrik karriere. Mens gårdsjenta med de myke og tilgjengelige saksofon-melodiene har opparbeidet seg en respektabel internasjonal CV gjennom samarbeid med storheter som Chick Chorea og Bugge Wesseltoft, står de fire utgivelsene til Hanna Paulsberg Concept igjen som unike formative byggverk for en artist som aldri har vært redd for å kaste seg ut i det ukjente.

For ordens skyld består resten av Hanna Paulsberg Concept av Oscar Grönberg på tangenter, Trygve Waldemar Fiske på bass og Hans Hulbækmo på trommer. Til kveldens jubileumskonsert i Molde har de også fått med seg Thomas Johansson på Trompet og Håvard Aufles på synth, mens Elin Rosseland akkompagnerer det hele med sin utsøkte vokal. Som en samlet septett, er dette altså første gang vi får oppleve det skandinaviske stjernelaget på en scene.

Les også: De gamle er fortsatt de kule

Ungdommelig jubileum

Fint er det også å se at snittalderen på kveldens publikum er betydelig lavere, enn under gårsdagens åpningskonsert. Med sin jordnære og upretensiøse inngang til sjangeren kan Paulsbergs musikk være et fint sted å begynne for unge jazz-interesserte. Og med dette skulle scenen være satt for et friskt og ungdommelig jubileum, der man på festivalens første dag hyllet de gamle og legendariske.

Og det hele åpner med et storslått anslag, hvor kraften fra Paulsbergs lange og varme utblåsninger ledsages av Rosselands oppdrivende vokalharmonier. Deretter beveger det seg over i et mer elektronisk landskap, hvor Aufles mørke synth-akkorder møter Fiskes stødige basslinje.

Etter et par låter tar Paulsberg mikrofonen og forteller hvor mye hun har gledet seg til denne kvelden, selv om hun ikke kan legge skjul på en viss grad av nervøsitet. Og kanskje virker det til tider som at dette snevet av anspenthet leder Paulsberg over i det trygge og behagelige, uten at det opplevelses som kjedelig av den grunn.

Les også: Skuespiller Kelly Preston er død

Uforløst potensiale

For det virker som det er noe litt uforløst over Paulsberg denne kvelden, selv om bandet driver av gårde så samspilte som man kan forvente etter et tiår sammen på samvittigheten. Faktisk er det de få gangene når Gröberg, Hulbækmo og Fiske får holde på for seg selv, at vi skjønner hvilket potensial som ligger i dette konseptet. For selv om Rosseland og Aufle tilfører den faste kvartetten mange flotte detaljer å spille videre på, er det særlig Gröbergs arrangementer og Hulbækmos håndtering av slagverket som fanger undertegnedes oppmerksomhet under mye av konserten.

Selv om Paulsberg ikke nødvendigvis trives med å rives av gårde i lange solopartier, er det som om hun overlater i overkant mye til de andre musikerne på scenen denne kvelden. Og når hun plutselig melder at det snart er på tide å runde av, er det ikke til å komme utenom at jeg sitter igjen med en viss skuffelse.

Men når Hulbækmo setter den herlige opphakkede tonen for avslutningsnummeret «Hemulen», våkner hovedpersonen igjen til live, og det behagelige riffet fra andreplata «Song for Josia» blir gjenstand for en herlig oppbygning som kulminerer i mantraet «Hemulen, Hemulen», som gjentas av Paulsberg og resten av gjengen på scenen med en deilig bestemthet. Den som har oppdaget Mummitrollets univers i sin barndom er som oftest verdt å lytte til. Bare synd at vi ikke hørte mer til henne denne kvelden.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen