Kultur

Kongen i Badet

Folk synes det er deilig å ha noen å hate. Det har Michael Krohn og Raga Rockers aldri tvilt på.

Bilde 1 av 9

5

KONSERT

Raga Rockers

Norwegian Wood, Frognerbadet

Festival er festival, og alle artister vet at folk har kommet for å høre den perlerekka de har å by på. Det vet selvsagt også Michael Krohn i Raga Rockers, men som med alt annet så går det en liten faen i ham i slike sammenhenger også. Resultatet er at han gjerne kaster ut en god del perler for svin før han svir av godbitene, alt hentet fra en voksen Raga Rockers-katalog der ikke alt blant det nyere materialet har hatt like stort gjennomslag publikumsmessig. Det gjorde ikke så mye på en kveld da sola vant over regnet og fredagspilsen over fornuften. De nyslåtte medlemmene av Rockheim Hall Of Fame vet dessuten hvordan de skal stjele stunden og dessuten hadde Raga Rockes fått god oppvarming fra de tidligere artistene på scenen i Frognerbadet.

Les også: Overveldende Raga-hyllest

Fredagskvelden på Norwegian Wood hadde på mange vis Oslo stempla i panna. Mens torsdagen var jentenes dag, var de gutta som skulle dominere fredagskvelden, nær sagt alle som en med byen Oslo som arnested også musikalsk sett, i tekst som i tilhørighet. Michael Krohn og Oslo har nærmest vokst sammen som en symbiose av tung, seig ragarock og tekster hvor Krohn med punkterende presisjon gjennom snart fire tår har vist hvordan byen er noe langt mer enn en polert overflate og hva det gjør med menneskene som bor her. Men kvelden startet med vorspiel. Oslo Ess og Tåsen-rapperne Klovner i kamp samla byen kant i kant, før OnklP & De Fjerne Slektningene gjøv løs på oppgaven med gitartung hip hop og hybridsanger som «Noia», «Myk landing», «Narkour» og alt det andre som «Slekta» har å by på fra Oslos mørkere bakgater i et show som skapte party i det naturlige amfiet, inkludert gjestespill fra Jaa9.

Les også: Stygt 
og godt

OnklP selv, Pål Tøien, delte ut alle kortene slik bare han kan når et publikum skal overvinnes, og sparte ikke på sarkasmen når han åpenbart minnet seg selv på at han sto på en scene på Oslos vestkant. Slekta, bandmedlemmene fra Oslo Ess, lot geografi være geografi og la all sin tyngde bak slik at når «Styggen på ryggen» kom på slutten sto hver og en i Frognerbadet med svikt i knea og deklamerte sin egen versjon av det som er blitt slektstreffets signaturlåt. Definisjonen på en Norwegian Wood-kveld i Oslos tegn skulle likevel for alvor komme med Raga, men hun som sto aller forrest og ropte på «Hun er fri» ble både godfull og hes før hun ble bønnhørt fra sjefen på scenen.

Les også: Hun brakte Norwegian Wood tilbake

Samme dag som Michael Krohn skulle stå på scenen i Frognerbadet med Raga Rockers slapp han likegodt en ny låt fra en kommende soloplate, med tittelen «Ikke bare bare» og et refreng som oser av blå gammel Raga. Tittelen er også egnet til en beskrivelse av det å spille på Norwegian Wood-festivalen foran et publikum som i all hovedsak har kommet for å rope på gamle hits. Raga Rockers har en voksen festivalsommer foran seg, og dag to av den gjenoppståtte Norwegian Wood-festivalen i Frognerbadet i Oslo viser et band så blytungt og tett som bare Raga kan være når formkurven peker rett til værs. Med bassist Livio Aiello og gitarist Eivind Staxrud på flankene kjører de et klassisk bandoppsett som får den rytmiske vekta til å knake foran trommis Jan Arne Kristiansen, mens Arne "Propell" Sæther lar keyboardet tette det som måtte være av hull i atmosfæren. Og siden Raga Rockers-sjef Michael Krohn er en kar som pleier å gjøre ting på sin måte, gjorde han det denne kvelden også. «Beklager at jeg ikke snakker så mye, men vi har mange låter vi skal igjennom før de tar strømmen. Jeg ække sur eller noe, ass», kostet han på seg å forklare underveis, men folk måtte pent vær så god vente på det de hadde kommet for å høre til Krohn hadde gitt dem noen doser nyere låter som ikke har den umiddelbare allsangeffekten på et fredagsladet publikum.

Eller nyere og nyere, «Full tank» fra 2000 ble den første som fikk en viss rørelse til å gå gjennom publikum, som anslagsvis kunne telle rundt 3.000 denne kvelden, før låter fra den eldre delen av katalogen langsomt smøg seg inn og gjorde kvelden perfekt også for nostalgikere. Som når Krohn med bandets boogiemur i ryggen river av «Komplex» fra «The Return Of The Raga Rockers» på en måte som minner deg om at Krohn utviste internasjonal politikerforakt lenge før uttrykk som fake news var oppfunnet. Da hadde «Rundt og rundt» og «Doktor doktor» jobba opp stemningen og tilløp til allsang, før perlerekka skulle knytes sammen for godt med blytunge «Desperado» som springbrett og «Ole og Ali» leveres så kontant som bare Krohn kan.

Les også: Enda en boks med Raga Rockers

Han står som en gigant på scenen, i fin ny skjorte (også ifølge seg selv) og osende av autoritet. Hun som roper har sikkert ikke noe imot «Når knoklene blir til gele» før hun endelig får «Hun er fri», og det i en så medrivende og intens versjon at den som blunket der og da antagelig misset hele sangen. Nå er Krohn i sitt ess, Raga Rockers en massiv enhet som ikke lar seg bryte og klassikerne kommer på rad og rekke. Hele det svartkledde Badet synger at de vil bli som Jesus og gå i hvite klær, før «Noen å hate» får moshpiten foran går amok og Krohn badet i blått lys skrur krana på fullt. Det er mildt sagt en oppvisning i å se gamle menn danse, og det er ikke mye gikt å spore lenger foran scenen. Nå er det like før noen tar strømmen, men bandet kommer ikke unna «Slakt», og det i en versjon som veier opp for alle de låtene folk egentlig ikke var så interesserte i å høre. Et Raga Rockers som ikke følger noen konvensjoner, som gjør det de har bestemt seg for å gjøre uavheng av verden rundt seg. Der alle andre streber etter å holde tritt, er Michael Krohn på sitt beste når han står i seg selv, slik han alltid har gjort. Derfor er Raga Rockers fortsatt en urkraft i norsk rock, noe de demonstrerte til fulle en helt vanlig fredag i Frognerbadet.

Mer fra Dagsavisen