Nye takter

Kongekveld med Kanye West og Jay-Z

De to rapperne Jay-Z og Kanye West er de beste i klassen og det viste de da også på Fornebu.

Dagsavisen anmelder

KONSERT

Jay-Z & Kanye West

28. mai 2012

Telenor Arena

Publikum ca. 18.000

Publikum var med allerede fra starten da Kanye West og Jay-Z ble løftet opp på enorme kuber i hver sin ende av salen mens de framførte «HAM» fra fjorårets samarbeidsplate «Watch The Throne». Scenografien var stilig, rapperne i form og salen mer enn klar.

Hver for seg er Jay-Z og Kanye West enorme stjerner og maktfaktorer. Sammen er de enda sterkere. For det er ikke mange som har en slik enorm katalog å ta av som disse to. Konserten bestod av låter fra begges soloalbum og «Watch The Throne»-skiva. «Can’t Tell Me Nothing», «All Falls Down» «Jesus Walks», «Gold Digger», «Hard Knock Life (Ghetto Anthem)», «Big Pimpin» og «Empire State Of Mind» er bare noen av låtene på settlista som ble tatt i mot med åpne armer av et overbegeistret publikum.

Svart

Kledd i svart, Jay-Z med ny Brooklyn Nets-cap, viste de to rapperne at de har blitt ganske så samspilte og i grunn løse i snippen. Det er ikke til å komme fra at de to kanskje ikke er bestevenner, men på scenen fungerer de sammen. Dessuten var heller ikke West i det sutrete hjørnet, noe som er et pluss. Han er jo kjent for å bruke noen minutter på mikken for å lette sitt hjerte for navlebeskuende problemer som ikke alltid er så artig for oss andre.

Jay-Z er en enormt god rapper, men som artist er han ikke så mye mer enn OK. Han er keitete på scenen, ser litt bortkommen ut og til tider virker han usikker på hvor han skal gjøre av seg. Kanye West er popstjernen av de to der han scenevant beveger seg ledig rundt, poserer og ser ut som han koser seg i all oppmerksomheten. På et forunderlig vis utfyller de hverandre og gir inntrykk av en slags menneskelig dybde med feil og mangler. De veksler på å være på scenen og kaster nærmest utfordringer til hverandre der den ene store hiten etter den andre serveres. «Jeg gjør «Empire State Of Mind», kan du toppe det?». Mens Kanye da følger opp med «Runaway» som et slags «ja, det kan jeg». Og publikum var med på notene og sang med av full hals. Riktignok enkelte mer begeistret enn andre; nemlig han ved siden av meg. Karen på rundt 20 år hoppa opp og ned og dundret albuen i hodet mitt, uten å merke noe selv. Kanskje ikke så rart all den tid han nettopp hadde sittet og snorta kola, eller i hvert fall et hvitt pulver, helt åpenlyst midt mellom familier og anmeldere. Neste gang min gode mann går du i det minste på do og ruser deg.

Boks

Lyden var for det meste på boks, men de gangene Mark Dean (produsent og musiker) slapp til på tangenter og effekter ble lyden straks bedre og det svingte skikkelig på det nyere materialet. Dessverre ble klassikere som «Izzo (H.O.V.A.)» og «Hard Knock Life (Ghetto Anthem)» ødelagt av dårlig lyd, noe som er litt rart da god lyd jo er noe av vitsen med lyd på boks. Uansett leverte Kanye West og Jay-Z en drøyt to timer lang konsert med utelukkende gode låter og da kan man jo ikke klage. For dette var en konsert med to rappere som regjerer hip hop-verdenen akkurat nå.

Eller vent. Litt å klage på er det jo. Er virkelig gymsalen på Fornebu et sted å arrangere konserter? For logistikken på Fornebu er helt bak mål. Bussene hjem til Oslo var for få og overfylte, mens de enorme drosjekøene skapte stor frustrasjon for publikum. Det er jo strengt tatt ikke mulig å spasere til Oslo heller. Og det å stå i kø er ikke nordmenn særlig flinke til. Dermed er minnet om den gode konserten heller vagt sammenlignet med knuffingen, køene, sleipinger som sniker i de samme køene, munnhuggeriet, slåsskampene, fulle busser og kaoset som rådet på Fornebu mandag kveld. Litt synd egentlig, for konserten den var minneverdig.

Dagsavisen har ingen bilder fra konserten da arrangøren krevde fotokontrakt. Dagsavisen skriver ikke under slike kontrakter.