Nye takter

Knallrøde roser

Savage Rose er tilbake, med en musikalsk og politisk overbevisning som har vart i 50 år.

Dagsavisen anmelder

5

Savage Rose

«Homeless»

Target

En av årets store åpenbaringer var å se Savage Rose i levende live Roskilde. Et band som feirer 50-årsjubileum klarte å opptre med en tynge og overtalelsesevne som imponerte både intetanende unge og skeptiske eldre. Og gledet de som alltid har visst at Savage Rose har vært til å stole på.

Gruppa har lenge vært tilbake i den klassiske soulrocken fra starten av 70-årene. Annisette Koppel har et yngre band i ryggen nå, men de spiller med den samme overbevisningen som originalbesetningen av gruppa gjorde på slutten av 60-årene, og i mange år framover, før et eksplisitt politisk, mer folkelig akustisk uttrykk tok over. Stemmen hennes er like inntrengende som før. Og når vi hører Annisette igjen angrer vi nesten litt på å ha brukt betegnelsen inntrengende om mange andre sangere i årenes løp.

Savage Rose legger ikke akkurat skjul på sin overbevisning nå heller, men det er ikke alltid like lett å høre tekstene i det massive lydbildet. Her er hammondorgel, blåserrekke, det er så tøft og overbevisende at det vi får med oss av budskapet bankes inn og blir sittende.

Sentralt er «Woman» som godt kan være Savages Roses svar på James Browns «It’s A Man’s Man’s Man’s World». «Harrasing» har en tung reggaerytme, et intenst utfall mot all slags undertrykkelse. Holdningene til Annisette og Savage Rose, med sin usvikelige tro på bedre tider for de fleste, de er sikkert både umoderne og ulønnsomme, men har noe vakkert over seg som er verdt å ta vare på. Og godt å høre igjen.

Spiller på Rockefeller i Oslo 9. november.