Klasserappere

Mandag står Jay-Z og Kanye West på scenen på Fornebu.

Platene deres er blitt hyllet av kritikerne, konsertene selger ut, de har hvert sitt plateselskap og de er begge to maktfaktorer i musikkbransjen. Innen hip hop er det kun Eminem som er i nærheten av nivået til Kanye West og Jay-Z, både kommersielt og kunstnerisk. Men den slagkraften de besitter politisk og markedsmessig er nok nå hakket sterkere enn Eminems. Det er altså ingen over og ingen ved siden innen hip hop i dag. Mandag er begge kongene i Oslo.

De er ikke som andre rappere, denne duoen. Jay-Z henger stadig med Obama og støtteerklæringene sitter løst hos begge. Nå senest var Jay-Z ute og støttet Obamas lov om homofile ekteskap, på CNN. Og det har han jo høstet stor kritikk for i homofobe hip hop-kretser. Likevel står Jay-Z på sitt. Kanye West er produsenten som ble rapper, jobber som klesdesigner på si, stiller på scenen i skjørt, har følelsene utenpå skjorta og gjør seg bort under prisutdelinger. Sammen er de dynamitt.

 

Sosial ballast

Det var ikke gitt at det skulle gå slik. Jay-Z var dopselgeren fra New York som vokste opp i sosialboliger i Brooklyn og lærte seg hvordan man klarer seg på gata i ung alder. Kanye West er middelklassegutten fra Chicago (født i Atlanta, men flyttet til Chicago da han var tre) som liker a-ha og vokste opp i et stabilt hjem sammen med sin mor, som var professor i engelsk ved Chicago State University. Det er altså to verdener som møtes i en aldri så liten klassekamp. Chicago-gutten med poloskjorte og chinos på den ene siden og en saggende, våpenbærende dopdealer fra Brooklyn på den andre. For de er veldig ulike. Ikke bare er det en aldersforskjell (Jay-Z er 42, Kanye West er 34), men de har samtidig totalt ulik sosial ballast.

Senest i 1999 ble Jay-Z dømt for å knivstikke platedirektør Lance «Un» Rivera for å ha piratkopiert og solgt Jay-Zs album «Vol. 3 ... Life and Times of S. Carter» på det svarte markedet. Jay-Z benektet det hele til å begynne med, men tilsto siden og ble dømt til betinget fengsel i tre år. Det er altså denne mannen som har private møter med Obama, jobber med vannprosjekter innen FN-systemet, er deleier av et NBA-lag, styrer karrieren til artister som Rihanna og er god for milliarder.

 

Maktbalanse

Kanye West produserte store deler av «The Blueprint», Jay-Zs mesterverk fra 2001, utgitt på Jay-Zs plateselskap Roc-a-Fella Records. West ville også selv rappe, men Jay-Z mente det ikke hadde noe for seg siden West jo var en preppy kar fra middelklassen uten erfaring fra livet på gata. Hva skulle han rappe om liksom? Likevel fikk West til slutt gi ut debuten sin «College Dropout» i 2004 og som solgte mer enn platene til sjefen.

Med stadig økende platesalg ble West inkludert i klikken rundt Jay-Z, og suksessen førte dem nærmere, men å si at de var gode venner er å overdrive. Tvert imot. Men Jay-Z så nok talentet og ville gjerne ha West til å produsere flere hits for ham. Da fikk det heller være at buksene var for trange, poloskjortene for fargerike og språket for polert.

 

Roc-a-fella

Den gangen var Roc-A-Fella eid av de tre partnerne og kompisene Damon Dash, Kareem Burke (som nylig ble dømt for narkotikatrafikk) og Jay-Z. Det var Dash som oppdaget West og signerte ham til Roc-A-Fella. Det var også ganske så opplagt at akkurat West var gullkalven, mannen som kunne lage hits. Når så Jay-Z bestemte seg for å bli enda større og nå ut til enda flere, måtte han renske litt opp i sin framferd og image. Han kunne ikke fortsette å være doplangeren som ble rapper, om Mainstream-Amerika skulle erobres.

Første steg var å skille lag med Burke og Dash. Det hele endte med at West valgte å følge Jay-Z, til enorm ergrelse for Dash, som fortsatt krangler med Jay-Z, nesten ti år etter. Dette er altså bakteppet. To karer som egentlig ikke var venner, men som etter hvert så nytten i å gjøre mer musikk sammen. Da de så slo seg sammen for fjorårets album «Watch The Throne» og den pågående turneen, var det klart at duoen søkte enda lenger opp karrierestigen, for sammen er de dobbelt så store.

Plata innfridde forventningene og skal vi tro rapportene, så innfrir de også live der duoen byr på låter fra denne plata, samt flere av sine største hits.

 

Hele verden

«Watch The Throne» ble spilt inn en rekke steder. For der hvor Stones dro til Nice og New Order til Ibiza, valgte Jay-Z og Kanye West hele verden som innspillingssted. Studioet fulgte i grunnen etter Jay-Z og Kanye West fra Paris til Wiltshire til Honolulu til Abu Dhabi. De leide sågar en hel etasje på New Yorks Tribeca Grand Hotel for å ha et sted å lage musikk.

Uansett hvor i verden duoen nå drar, skaper de kaos og tabloidpressen er hakk i hæl dagen lang. Nå som Kanye West visstnok er sammen med Kim Kardashian har interessen nærmest eksplodert også i spalter som normalt ikke skriver om musikk, mens Beyonce holder Jay-Z tilsvarende varm i de samme tabloidene. Selv et restaurantbesøk i London blir til nyheter i New York og Tokyo. Dermed er Jay-Z og Kanye West blitt enda større. De er blitt fenomener. De er blitt konger. De sitter på tronen.

espen.rusdal@dagsavisen.no