Klart for piknik med god musikk

Sivert Høyem, Band Of Horses og Kings Of Convenience kunne toppet plakaten på mange festivaler i Norge. Men i tillegg til sine hovedattraksjoner har Piknik i Parken funnet fram til flere nye navn som, i liket med de allerede nevnte, ikke roper høyest om oppmerksomhet, men fortjener den likevel. At denne festivalen er en av de få som fortsatt benytter seg av søndagen går ikke ut over «hviledagen».

To av de fineste

Piknik i Parken har fått med to av de fineste nyere sangerne og låtskriverne (og gitaristene) fra de siste årene:

Jessica Pratt kommer fra California, og høres ut som en ekko fra den store folk-boomen fra slutten av 60-tallet. Med en mer britisk tilnærming til sang og musikk enn den amerikanske vestkysten pleide å ha, mer Incredible String Band enn Joni Mitchell. Fjorårets album «On Your Own Love Again» er en naturopplevelse. Konserten kan også bli en høytidsstund, siden den her neppe blir overdøvet av en DJ som står og dunker litt bortenfor.

Ryley Walker er en annen amerikaner som holder til i den britiske folk-tradisjonen, og har allerede spilt på flere av Oslos mindre klubber. Hans lille gjennombrudd kom med fjorårets album «Primrose Green», som med sin jazzpåvirkning er en slags «Astral Weeks» for en ny tid. Og så god at den legendariske bassisten Danny Thompson spilte bass for ham på konserter etterpå. Albumet ble raskt fulgt opp av instrumentalplata «Land of Plenty», som viser at Walker er en gitarvirtuos som kan måle seg med mange av de andre store forbildene fra det britiske 60-tallet.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Mer moderne

Ikke alle låter like tradisjonelt som de to nevnte. Amerikanske Max Jury har nettopp sluppet sitt debutalbum, og står på plate for en velprodusert vri av kunsten å lage gode sanger. Det britiske stjerneskuddet Låpsley kan det til og med gå an å danse til i gode stunder. Matt Corby viser hvor kort vei det er fra å være ny og ukjent til de store formatene. Før han albumdebuterte solgte han ut Rockefeller på tre minutter, og nå er han med på Kygo-albumet også. Vi legger også inn en anbefaling av den uforlignelige Ezra Furman, med sin mer utagerende, utleverende form for popkunst.

Store favoritter

Legg til store Nye Takter-favoritter som Razika, No. 4, Thea Hjelmeland og svenske Dungen, så har vi en festival som uten store sensasjonelle navn kan bli en liten sensasjon i seg selv.

Samtidig med Piknik i Parken selger OverOslo ut dag etter dag med artister som alle har hørt om. Ikke noe galt i dét, men vi skal være glade for festivaler som tar vare på musikken som ligger litt utenfor hovedstrømmen.