Klar for ny take-off

- Alt skal gå så fort for tida. Musikken skal treffe deg umiddelbart. Maten skal serveres umiddelbart. Jeg håper vi på vår side har laget et popalbum som vokser over tid.

Høydepunkt

Ordene kommer fra Øystein Skar, som spiller synth i bandet. 3. februar slipper de sitt andre album, «Silent Treatment», et oppfølgeralbum med store forventninger knyttet til seg etter at 6-ere og jublende anmeldelser haglet rundt deres debutalbum, «All that floats will rain», fra 2012. Siden den gang har Highasakite rukket å skape stor interesse i utlandet, samt å etablere en genuin radiohit her hjemme med låten «Since Last Wednesday».

- Å framføre «Since last wednesday» på Spellemannprisen er noe av det kuleste jeg syns vi har gjort. Jeg tror ikke at jeg har kommet meg ordentlig ned på bakken igjen etter det, sier Skar og får bekreftende nikk fra vokalist og låtskriver Ingrid Helene Håvik.

- Det var noe med hele lokalet, det å kunne benytte seg av et orgel og hvordan vi var plassert rundt det, fortsetter han.

- Det fikk fram mye av storheten vi forsøker å skape i musikken vår.

For det er definitivt stort når Highasakite lager musikk. Arrangementene er lagtunge, intrikate og bombastiske, alltid kretset rundt Håviks klangrike vokal.

- Jeg har egentlig ingen spesiell misjon med vokalen min, jeg bare synger slik det faller meg inn, sier Håvik.

Hun slapp et eget soloalbum for knappe tre måneder siden, et grep som trosser vanlig bransjestandard der det er fy-fy å gi ut to utgivelser knyttet til samme artist så tett opp mot hverandre.

- Det skjedde nok på grunn av måten jeg lager sanger på. Jeg må nærmest inn i en egen sinnstilstand, være mye alene og bare skrive. Etter forrige skriveprosess satt jeg igjen med mye materiale som jeg ikke ville at bare skulle dø selv om det ikke ble valgt ut til «Silent Treatment», forklarer hun.

Det som er vondt og nært

Tematikken på den nye plata baserer seg i stor grad rundt de vanskelige relasjonene, enten de finnes i nær familie eller i kjærlighetsrelasjoner. Låtene bærer potente navn, som «Hiroshima» og «I, the Hand Granade».

- Det er ikke nødvendigvis vage metaforer, men rett ut slik jeg har tenkt. At det går an å være en håndgranat i et forhold, forteller Håvik.

Også platas tittel, «Silent Treatment», bærer vonde assosiasjoner om kalde skuldre og vanskelige bånd med seg. Selv om tematikken er vond og privat tror Håvik på ingen måte at historiene er enestående for henne.

- Jeg er overbevist om at alle har hatt vanskelige opplevelser i forbindelse med å forholde seg nært til andre, sier hun.

- Noen ganger kan jeg også høre på mine egne tekster og tenke «jøss, hvor hentet jeg det fra?». Det er som om jeg er et annet sted i de periodene jeg skriver. Det føles lang unna nå, sier hun.

Ifølge Skar har det vært utfordrende å tonesette det følelsesladde tekstmaterialet.

- For det første er vi jo fem musikere med sterke meninger og preferanser, og det er en utfordring i seg selv å la alle slippe til. Men jeg tenker også at det er en egen kunst, det der med å finne de rette arrangementene til å kle en tekst.

Big in Japan

Sistnevnte problematikk har de fått god hjelp til å løse, fra stjerneprodusent Kåre Vestrheim. Han har tidligere jobbet med store navn som blant annet Odd Nordstoga, Motorpsycho og Marit Larsen.

- Han har vært utrolig flink til å hente ut det absolutt beste i oss, sier Skar og forteller om uendelig mange timer tilbrakt med jamming, skruing og utforskning i studio.

Highasakite er signert på plateselskapet Propeller Recordings, som nylig kunne fortelle at bandet også har signert kontrakter med anerkjente Hostess i Japan Og Universal i Australia. Interessen fra utlandet har vært så stor at bandet nå, umiddelbart etter plateslipp, legger ut på en svært omfattende turné, først i Norge, men så også i USA og Europa. Highasakite jobber derfor intenst med å overføre sitt grandiose popsound til scenen, noe som krever nitid arbeid, skal vi tro bandet.

- Jeg satt oppe til langt på natt i går og skrudde på synthlyder, men i dag måtte jeg ringe rundt og høre etter støtte til å kjøpe mellotron. Vi bruker instrumentet på to av låtene på skiva, så det føles veldig viktig å ha med seg en sånn. Jeg fikk det ikke da, sier Skar og ler.

- Vi er perfeksjonister, alle sammen i bandet. Jeg ser at det muligens kan bli en utfordring på veien, men vi overlever nok med å mangle et instrument eller to, avslutter han. Ikke helt overbevisende.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no