KONSERT
Neneh Cherry
Øyafestivalen
Den svenske 50-åringen åpnet settet a cappella, med «Across the Water» fra comebackalbumet «Blank Project», før hun setter i gang med tittelsporet fra nevnte album. Responsen er av det spredte og middelmådige slaget, selv om Neneh Cherry ser kul ut på scenen, og lyden er god innledningsvis. Litt langtekkelig er det, og Cherry lirer av seg at neste låt er om «survival for the weakest, survival for the strongest» når hun innleder «Spit Three Times», også den fra «Blank Project».
Stemningen er litt tam, og det er mye skravling når Neneh Cherry hever nivået noe med «Weightless». Imidlertid begynner folk å sive ut av Sirkus under «Everything», en låt som vitner om at Neneh Cherry anno 2014 muligens er litt for sær for lekfolk. Hun forsøker seg på en call and response-greie med publikum, uten å få særlig mye av den responsen hun etterlyser. Noe av årsaken er at hun synger litt surt, og at det rett og slett er vanskelig for publikum å henge med da.
«Out of the Black» drar stemningen ett hakk opp, men Cherry kunne nok gjort mer ut av det. Hvorfor dukket for eksempel ikke Robyn opp? Hun var jo bokstavelig talt rett rundt hjørnet. Cherry bruker mye tid på å skryte av bandet sitt, RocketNumberNine, før de takker av for kvelden med «Dossier». Cherry selv blir igjen på scenen for å forsøke å gjøre publikum til lags med megahiten «Buffalo Stance», men sirkusteltet koker ikke av den grunn. Det var i det minste svalt.