Nye takter

Kiss med et slags verdig farvel

Kiss lever godt på legenden om verdens største band.

Dagsavisen anmelder

3

Kiss

KONSERT

Tons of Rock, Ekeberg 27. Juni 2019

Publikum: ca. 15.000 (utsolgt)

Kiss innfridde på Ekeberg, men ikke så mye mer. Det er på sett og vis ikke Kiss som er på veien, men Paul og Gene pluss to innleide karer som kler seg opp som Ace og Peter. Det er riktignok lenge siden «The Farewell Tour» 2001), men nå er de jaggu her igjen for å si vel, farvel.

For purister ser det unektelig rart ut med Eric Singer ved klaveret under «Beth» og Tommy Thayer som skyter ild og ter seg som Ace. Men etter at Paul og Gene skjønte at Kiss med masker raker inn mer cash enn Kiss uten masker, så måtte det nesten bli sånn. Og der er jeg helt enig med dem. Når Kiss nå uansett reiser verden rundt med en halv originalbesetning, er det langt å foretrekke at de gjemmer seg bak maskene enn at de står der og gjør seg bort med skrukkete tryner og stivt ganglag.

For det er en litt aldrende frontmann som skal holde liv i mengden. Akkurat det er Paul Stanley god på, men det ble litt vel mye syng med og instruert klapping. For publikum på Ekebergsletta var ikke den vante kiss-fansen. Her var det mye blanda drops og KIss sleit litt med å få med seg massene. men bevares, det var artig helt fra åpningen. I «Detroit Rock City» og fram til «Beth», «Crazy, Crazy Nights» og selvsagt «Rock and Roll All Nite» helt til slutt.

Gene Simmons ble i forbindelse med turneen spurt om hvorfor de gir seg nå? «Hadde vi spilt i et band som Rolling Stones, der de bare står og vugger fram og tilbake på scenen, så kunne vi ha holdt på til vi var 90. Men vi er Kiss, vi gir alt hver kveld. Vi slutter mens vi fortsatt er på topp».

Vel, Kiss er ikke på topp. Ikke snakk om. Paul er rusten i stemmen og virker stiv og støl. Gene Simmons gjør akkurat det han sier Kiss ikke gjør; han står og vugger på scenen. Eric Singer er en betraktelig bedre trommeslager enn Peter Criss, og Tommy Thayer gjør i grunn akurat som Ace. ja, «Cold Gin», for eksempel. Likevel skulle, jeg mer enn gjerne sett Ace og Peter i folden, enn Tommy og Eric. Ja, eller  at Kiss rett og sett sa hadet, etter «The Farewell Tour», Så kunne legenden bare leve videre. For Kiss er en av tingene som faktisk var bedre før. Stjerneposen med Kiss-kort. Plakater fra tyske blader og sagnomsuste historier om blod i Kiss-tegneserien, avkappet tunge og djeveldyrkelse var rett og slett halve moroa da jeg var 8 år. Kiss var farlige, de var skumle og  de voksne var hoderystende.

Som festivalband er Kiss en bra booking og det er stas å høre allsang på svisker som «I Was made For Loving You» og «Rock and Roll All Nite». Settlisten var slettes ikke verst. Men jeg skulle veldig gjerne hørt «Do You Love Me» sånn for en siste gang. men allerede fra åpningen fyrte de av klassikere som «Detroit Rock Cty» og «Shout It Out Loud». Låter som «Say Yeah», «Psycho Circus» og alltid dølle "Crazy, Crazy Nights" kommer noe i veien for meg, men særlig ekstranummeret «Crazy, Crazy Nights» skapte liv og røre på Ekeberg.

Men nå skal et band også liksom tekkes publikum litt da. På Ekeberg framstår showet aller mest som rutinemessig uten særlig rom for å bare opptre.  Lyden var litt ullen, men ble bedre etter hvert, selv om mye forsvant i bulder.

Det var i grunn først med «I Was Made For Loving You», det tok av på sletta. Og ja, den splitter fansen, med spredt buing, men dem som er på festival er ikke nødvendigvis de med mest kjennskap om dype albumkutt, og da funker jo litt disco og allsang.  For la oss si set som det er; Kiss har ikke all verden av hits.

Alt i alt var det et trivelig gjensyn med Kiss på Ekeberg.  Men nå er det vel ha det for godt?

Dette spilte Kiss:

Detroit Rock City

Shout It Out Loud

Deuce

Say Yeah

I Love It Loud

Heaven's on Fire

War Machine

Lick It Up

Calling Dr. Love

100,000 Years

Cold Gin

God of Thunder

Psycho Circus

Let Me Go, Rock 'N' Roll

Love Gun

I Was Made for Lovin' You

Black Diamond

Ekstranummer:

Beth

Crazy Crazy Nights

Rock and Roll All Nite