5
Kim Larsen
«Sange fra første sal»
Warner
Kim Larsen kom som kjent til verden på femte sal. Nå han nå kommer med «Sanger fra første sal» er det hans aller siste innspillinger. Siden det nylig er blitt kjent at nordmenn og dansker ikke forstår hverandre lenger, skal vi legge til at «sal» er dansk for «etasje», men at de regner etasjene fra andre nivå, slik at første sal altså er andre etasje. Det er fra denne høyden Larsen på plateomslaget ser ut fra verandaen i sin leilighet i Odense, sammen med sønnen Hjalmer (som er artist på egen hånd) og manageren Jørn «Ørn» Jeppesen.
Les også: Her er Kim Larsens liv
Det er også disse tre som sammen har spilt inn de siste, og da mener vi definitivt siste, sangene til Kim Larsen. Inne i stua hans, i fjor vår. Larsen jobbet ofte der på et demonivå, men denne gangen var meningen å lage et ordentlig album på denne måten, men litt bedre lydutstyr enn vanlig. Men med et ønske om at alt skulle være spilt rett inn, uten overdubbinger. Omtak av opptak var visstnok likevel lov, men hele albumet tok fire dager å lage.
Å høre Larsen i så uformelle omgivelser gjør underverker for sangene. Kim Larsens band Tjukken har vært et godt arbeidslag, men har i årenes løp virket noe traust i forhold til det livlige innholdet i sangene. Jeg har hørt så mye velprodusert popmusikk i årenes løp, at jeg ofte foretrekker innspillinger som er gjort uten så mye om og men. Dette er på ingen måter amatørmessig, Larsen synger fortsatt godt, harmoniene er fine, her er insisterende akustiske gitarer, med akkordskifter som virkelig gjør susen i mange av sangene.
Les også: Det beste bandet i USA
En av de fineste er «Brønhøj-Husum ungdomsklub», som høres selvopplevd ut, der han synger om unge og usikre år: «Jeg var ham der stod alene og kiggede ned på mine sko/Udenfor det hele dømt til at stå og glo». Heldigvis hadde han mer i vente: «Men der var en indre stemme/Der brændte som en ild/Du skal ikke lade dig tæmme/Så får det gå som det vil».
Dette gikk, som vi nå vet, veldig bra. Det kommer godt fram på resten av albumet at Kim Larsen fortsatte å være en låtskriver som kunne formidle store tanker på sin lettfattelige, underfundige måte. Når han synger en hyllest til sin gamle frakk, «Frakken», så får han likevel plass til noen betraktninger om klimaendringer og at «verden er ved at forbløde/I en sindssyg og sanseløs rus». Jeg er ikke helt sikker på hva han mener med «Dagens mand», som handler om «fruentimmer» som har tatt over styringen på alle felt, men «Miss måneskin» er i alle fall like romantisk som «Susan himmelblå» var i sin tid.
Les også: Geir Rakvaag: Alt jeg har skrevet om Åge (70) i 40 år
Albumet føyer seg også inn i som en nyere tendens i popmusikken, med sanger som bærer preg av at sangeren vet at livet er i ferd med å ta slutt. I «Koppen med den skårede hånd», synger Larsen «Der var så meget jeg skulle nå/Og altfor meget som jeg skulle/Min tid den er forbi, forbi/Men jeg er her endnu». Heldigvis var han her lenge nok til å få gjort ferdig dette siste utspillet.
De to aller, aller siste sangene ble spilt inn på et hotellrom i Aarhus under en festivalturné i august. Da hadde Larsen funnet to gamle dikt han gjerne ville sette musikk til. «Sommer», med tekst av Ole Abildgaard, er ikke uventet en nydelig hyllest til sommeren. «Nu dufter tjørnen» er en nydelig tonesatt tekst av Harald Herdal, som Larsen lar stå som det sist han ville ha sagt: «Se sommerstjernen lavt i nord/Den viger snart for dagens skær/Og også mine år har hast/Hold mig i dine arme fast». Finere kunne det ikke gjøres. Kim Larsen døde 30. september