Nye takter

Kan være en av årets beste låter. Anmeldelse: Celeste: «Stop This Flame»

Bare litt over en måned etter at hun var oppvarming-artist for Michael Kiwanuka i Oslo, er Celeste kåret til «Lyden av 2020» av BBC. Hennes nye singel høres allerede ut som en av årets beste.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

6

Celeste

«Stop This Flame» (singel)

Universal

25 år gamle Celeste Epiphany Waite er født i California, men har bodd i England siden hun var tre år gammel. Hun kunne godt valgt Epiphany («åpenbaring») som artistnavn også. Før jul ble hun kunngjort som vinneren av nykommerprisen før Brits-utdelingene i februar. Og fredag vant hun altså BBCs årlige «Sound of»-mønstring for nye talenter. En kåring som før er vunnet av navn som Adele (2008), Sam Smith (2014) og Sigrid (2018). En annen vinner er Michael Kiwanuka (2012), som hun altså varmet opp for på Sentrum Scene i desember. Til stor glede for et stort publikum, som hadde kommet tidlig for å se hovedattraksjonen, men som ifølge rapporter også tydelig satte pris på denne sangeren som de færreste hadde hørt om før.

###

Det fortelles at Celeste var inspirert av Aretha Franklin og Ella Fitzgerald. Det er jo alle, men Celeste hørte også på jazzlegendene Thelonious Monk og Sun Ra, uten at påvirkningen fra de siste er veldig tydelig i sangene hun lager i dag. Celeste blir uvilkårlig sammenlignet med Adele og Amy Winehouse, de to største stemme som har kommet fra Storbritannia i det nye århundret. Noen av sangene har en sånn tilbakelent, strøken popjazzfølelse som minner om Sade. Alle de største sammenligningene kan være anvendelige her.

Godt timet til utmerkelsen fra BBC forrige fredag kom singelen «Stop This Flame». En stor, nærmest fantastisk sang, som bekrefter at Celeste er et navn vi kommer til å få høre mye mer fra framover.

Sangen begynner med et pianotema som er sterkt nok påvirket av Nina Simones «Sinnerman» til at Simone er medkreditert som komponist. Dette gir umiddelbart en assosiasjon til disse Blue Note-jazzfantasiene til US3 på 90-tallet, en uimotståelig lyd da, og like fristende nå. Det er imidlertid når Celeste kommer inn med stemmen sin at sangen tar fullstendig av, og når store gospelhøyder. «Stop This Flame» gjør alle påstander om at popmusikken var bedre før til skamme. Hadde den kommet en måned eller to før kan det hende at det er hun som ville fått sunget den neste James Bond-sangen, ikke Billie Eilish.

«Stop This Flame» er skrevet sammen med Jamie Hartman, en suksessrik produsent som har stått bak sanger som «Human» med Rag’n’Bone Man, «Stargazing» med Kygo og «Hold Me While You Wait» med Lewis Capaldi. En lytt på Celestes tidligere utgivelser viser likevel at hun har beholdt seg selv på veien inn i det store popsirkuset.

For dem som vil høre mer av Celeste finnes det altså et lite, men godt utvalg innspillinger fra de siste årene. Først og fremst EP-en «Fever» fra i fjor vår. Sangene der er mer tilbakelente enn den nye singelen. Flere av låtene er spilt inn med jazz/hip hop/soulgruppa Gotts Street Park, som sørger for en varm, organisk løy som kler den uttrykksfulle stemmen. En enda eldre EP er tre år gamle «The Milk And Honey», utgitt på Lily Allens plateselskap Bank Holiday, som i ettertid høres ut som en svært lovende begynnelse.

Før jul ga Celeste også ut en duett med Paul Weller på video, en storartet versjon av hans ballade «You Do Something To Me», opprinnelig fra «Stanley Road»-albumet. I forbindelse med kåringen til «Sound of 2020» fortalte Celeste til BBC at hun håper å gi ut et album før året er omme, et som folk vil høre på «minst fram til 2022». Det høres ut som det er grunn til å glede seg.