POP
Etter dommeroppdrag i «Idol», en vinter med «Hver gang vi møtes» og fem år etter «Italian Greyhound» er Bertine Zetlitz klar med nytt album, det sjette i rekken. Siden den gang har den elektroniske poptronen blitt forsøkt tatt over av en rekke artister, men det er vel Gabrielle som sitter der nå? Etter tur har Margaret Berger, Sandra Kolstad, Hanne Kolstø og enda noen flere forsøkt seg uten helt å bli kronet. Så gjenstår det å se om dette albumet er hva som skal til for Zetlitz til å heve seg over de andre i klassen.
Vi får elleve spor som er støpt i en elektronisk skje med ambisjoner. For det er alltid noe litt ekstra med albumene hennes og som lytter får man følelsen av at Zetlitz vil noe og har et mål med albumet. Lyden her er kald, men samtidig ganske så lekker med butte trommer bass og buldrende bassganger. I det hele tatt er det noe drømmende over «Electric Feet», drømmende og svevende.
Med på laget er flinke folk som Fred Ball, Morten Qvenild og Bylarm-vinnerne Souldrop som bidrar med en slags Bronski Beat-houser i åpningen «One In a Million». Enkelte av låtene er uten særpreget eller finessen som skal til i en kjølig popverden. Men på sitt beste som på det spretne tittelsporet, med gjesteopptreden av en opplagt Samsaya, «Bittersweat Embrace» produsert av Nasty Kutt, og «Stuck In Reverse» produsert av Tommy Tee er dette fin-fin popmusikk.
espen.rusdal@dagsavisen.no
Spiller på Rockefeller 30. mars