Julejazz for alle

Vi bruker årets siste jazzspalte til å minne litt om musikken som bare kan spilles nå.

Det svært omfangsrike tilbudet av amerikansk julejazz er en videreføring av musikkens forkjærlighet for standardrepertoaret fra den gamle slagermusikken. Dette repertoaret omfatter en rekke populære julesanger, som ble tolket om og om igjen av de største sangerne.

Les også: Er dette årets fineste jazzplate?

Mange av de store jazzsangerne kom med egne juleplater: Frank Sinatra, Nat King Cole, og framfor alle Ella Fitzgerald, som med sin «A Swinging Christmas» i 1960 ga ut et album som fortsatte å selge plater langt inn i CD-alderen. Ella Fitzgerald kom med «utradisjonelle tolkninger av de mest useriøse julemelodier», sto det i en omtale i Arbeiderbladet. Dette er var positivt ment. Meningen med «useriøs» var at hun framførte et verdslig repertoar, men med fordel kunne forsøkt seg på et mer tradisjonelt materiale. Og det gjorde hun i 1967, på albumet «Ella Fitzgeralds Christmas». Rart å tenke på at hun fulgte med i Arbeiderbladet. Nei da.

Les også: Eller er dette årets fineste jazzplate?

Sik har de fortsatt, fra Count Basie via Chet Baker til Diana Krall. Det er bare å velge en favorittartist fra jazzhistorien så er sannsynligheten de der. Også det overraskende omgjengelige «A Dreamer’s Christmas» fra John Zorn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I USA er det imidlertid ett jazzalbum som blir trukket fram oftere enn andre. Vince Guaraldis musikk til TV-filmen «A Charlie Brown Christmas» fra 1965. Et lykketreff av et album. Pianisten Guaraldi hadde en stor crossover-hit med «Cast Your Fate To The Wind» I 1963, og ble bedt om å lage musikk til en dokumentarfilm om Knøttenes tegner Charles M Schultz. Dokumentaren ble aldri sendt, men musikken var god nok til å komme ut på plata «Jazz Impressions of A Boy Named Charlie Brown» i 1964. Julealbumet som kom året etter solgte etterhvert fire millioner eksemplar. Det er et oppkomme av god stemning. Her dukket også en ny standardsang opp for første gang, «Christmas Time Is Here Again».

 

Her i Norge har Bugge Wesseltofts «It’s Snowing On My Piano» blitt en av de aller mest kjente og kjære juleplatene, og kan aldri bli lovprist nok for sitt ettertenksomme alternativ til den svingende glade jula.