«Jeg vil at vi skal snakke om norske verdier som verdier, ikke ting som brunost og vafler»

Amanda Delara har putta Bjørnstjerne Bjørnson på coveret til sin siste EP. Det håper hun folk vil diskutere. Nå synger hun dessuten på norsk.

Amanda Delara er kjent for å være politisk i tonen, med låttitler som «Soldiers», «New Generation» og «Rebel» i katalogen.

Så også denne gang. Nå er det det norske hun vil skape diskusjon om med sin tredje EP. For første gang siden hun gjorde en remiks av Karpe-låta «Gunerius», synger hun på norsk, på utgivelsen som har fått tittelen «Et lite stykke Norge».

– Kanskje det kan bli mer diskutert, fordi jeg står der med Bjørnson på coveret. Jeg liker den tanken. Og det vil jeg gjerne at folk skal, sier Delara til Dagsavisen.

– Bjørnstjerne Bjørnson er jo regna som en av Norges største diktere, en av «de fire store». Han skrev teksten til nasjonalsangen vår, som er en metafor på «det norske». Når vi synger «Ja, vi elsker», synger vi det med stolthet for Norge. Når jeg står med paraplyen over det som symboliserer «det stolte norske», altså Bjørnson, sier jeg på en måte at jeg som etnisk-norsk også skal skape og videreføre norske verdier og påvirke kultur - også den norske, sier Delara.

Les også: Derfor vil Amanda Delara at du skal lytte til teksten på hennes singel «Soldiers»

Måtte ville det selv

Men at det ble på norsk, var i utgangspunktet ikke planen.

– Det har vært mange som har etterspurt norske tekster fra meg. Men jeg er en person som ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre, så jeg har villet holde meg til engelske tekster, og tenkt at det fikk bare være sånn. Samtidig har det alltid ligget i bakhodet at jeg har villet skrive på norsk en gang. Jeg har bare tenkt at jeg må ville det selv, ikke at jeg gjør det fordi andre ber meg om det.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Kjærlighet og jantelov

Det skjedde allerede i fjor sommer. Delara gikk i studio med produsent Askjell Solstrand for å lage noen nye låter til et album. Hun ville prøve å lage noe på norsk, og plutselig var «Nå er det oss» unnfanget. Hun sendte den til manageren sin, som syntes den var kul. Ballen begynte å rulle. En låt ble til fem, med tekster om temaer om kjærlighet og selvtillit, men også jantelov.

– Hva er «typisk norsk» for deg?

– Det er det jeg vil omdefinere eller redefinere. «Typisk norsk» er det å være født med ski på beina, å spise kjøttkaker, og det å ha hytte. Det er ikke alle som føler seg inkludert når det er snakk om de tingene der, og det er det jeg vil definere på nytt.

– Mange mener tillit er en norsk verdi?

– Det er en fin verdi. Men blir det fulgt opp? Vi ser politikere love oss ting, og så lyver de likevel. De er ikke konsekvente. En ting er å snakke om hva verdiene våre skal være, men så må man leve opp til disse verdiene, ha integritet. Jeg vil at det skal handle om at vi skal ha mer empati og forståelse for medmennesker. Det er verdier jeg føler vi trenger i den tiden vi lever i nå. Jeg vil at vi skal snakke om norske verdier som verdier, ikke i form av ting som brunost og vafler.

Hege Ulstein: Vi fikk et langt år med mye snakk om brunost, langrenn, juletrær, gudstjeneste, bunad og kjønnsdelt kroppsøving.

Tvunget til taushet

Norsk-iraneren har selvsagt også meninger om den opphetede konflikten mellom Nato, Iran og Irak, som har blitt ytterligere opphetet den siste tiden. Iran gjennomførte denne uka rakettangrep mot to militærbaser med amerikanske soldater i Irak, etter at USA drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep i Irak.

– Jeg synes ikke media dekker den konflikten og det som foregår der bredt nok. De viser kun en liten del av det, og jeg leser mest om det som rundt fem prosent av det befolkninga mener og føler. Det en stor andel av befolkninga i Iran som mener noe helt annet og er tvunget til taushet.

Saken fortsetter under bildet.

Amanda Delara opptrer under Spellemannprisen 2018 på Chateau Neuf i Oslo. Foto: NTB scanpix

Amanda Delara opptrer under Spellemannprisen 2018 på Chateau Neuf i Oslo. Foto: NTB scanpix

Blod på hendene

Amanda Delara mener dekninga i Norge er lite nyansert:

– Jeg ser at Soleimani blir regnet som en nasjonalhelt av mange iranere. Bahareh Letnes, for eksempel, har hyllet ham som en helt i en instagrampost. Men han har mye blod på hendene sine. Han var den nest mektigste mannen i Iran, en viktig brikke i regimet og leder av Revolusjonsgarden. I 2019, da iranere tok til gata og fredfullt demonstrerte mot regimet, var det han som tok til orde for å skyte og drepe sivile. Derfor tror jeg ikke hans visjon noen gang har vært å beskytte Iran og det iranske folk – men å spre sin ideologi. Jeg føler ikke at dette har kommet godt nok frem, og det er viktig å snakke om det. Med det sagt, støtter jeg ikke Trump, selv om jeg mener likvideringen av Soleimani kan skape forandring. Intensjonene til Trump er åpenbart ikke å skape et bedre Iran. I tillegg har han truet med å ødelegge steder som er viktige for iransk kultur dersom Iran angrep USA. Det er jo bare helt idiotisk.

EP-en «Et lite stykke Norge» kommer ut fredag 10. januar.