– Jeg synes det er kjipt at jeg ikke lærte om Gro Harlem Brundtland på skolen

Allerede før hun hadde gitt ut en eneste singel, ble Ugbad Musti, alias Musti fra Tøyen, snappet opp på labelet Nora Collective. Plutselig var hun på turné med den svenske r & b-stjerna Cherrie i de største byene i Sverige og i Oslo, gjorde konsertopptredener på Øya og den ferske hiphop-festivalen Lairo i Bodø, før hun bidro med vers på sistealbumet til Arif som kom i fjor. Nå er den etterlengta albumdebuten ute. «Qoyskayga» er tittelen og er somalisk for «familie».

– Jeg tolker ordet «familie» på veldig mange måter. Familie kan jo være en gruppe med folk. Men slik jeg ser det, kan det like gjerne være snakk om følelser. Det er nært. Og på samme måte som at en familie må jobbe sammen for at det skal fungere, må man også jobbe med følelsene sine. Jeg hadde mange forskjellige følelser og tanker da jeg lagde albumet.

Les også: Fra «Lazarus» til dronning Elizabeth den 1.

Skrev ut følelsene

Det var en observant lærer som lærte Musti hvordan man kan få ut følelser og sinne på – ved å heller kanalisere gjennom skriving.

– Jeg vil ikke kalle det å skrive en dagbok, akkurat. Det er ordet er så kleint. Det var en bok med masse dritt, der jeg skrev ned ting jeg ikke visste var så smart å si høyt. Det er fortsatt ikke så smart å si høyt, så jeg skal unngå det, forteller hun.

– Jeg begynte å kjenne mer på følelser jeg ikke hadde hatt tidligere. Jeg var et barn da jeg begynte å skrive ned følelsene mine. Jeg er fortsatt et barn, men da var jeg yngre. Jeg skrev ned ting jeg var sint over, lei meg for, det jeg syntes var urettferdig, eller andre ting man kjenner på når du er så ung. Jeg skrev litt av hvert i den boka.

Etter hvert begynte linjene å rime, og fra dikt ble det til rap-vers. Resten av historien sier seg vel kanskje selv.

Les også: Anmeldelse: J Hus - «Big Conspiracy»: Voksen oppfølger

Artikkelen fortsetter under bildet.

Musti på Øyafestivalen i 2019. Foto: Mode Steinkjer

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Hodet høyt

Noen av tekstene på «Qoyskayga» handler om vanskelige livssituasjoner som er selvopplevde, som låten «Krig».

– Jeg vet ikke om jeg vil gå så langt inn på det, men det handler om at i vanskelige situasjoner, så vil man bare holde hodet høyt for å komme seg igjennom det. Du begynner å kjenne på at du er sint, og vet ikke hvordan du skal håndtere sinne, men det er slik du kan takle det. Jeg har ikke så mye mer å si, sier rapperen tvert, der hun sitter og fortærer en pizza margarita på Postkontoret på Tøyen, et par sneipkast fra der hun selv bor og er oppvokst.

Siste låt er dedisert til selveste Gro Harlem Brundtland, med landsmoderens navn i tittelen.

– Det er ikke mange nok som har gitt henne den «shoutouten» hun fortjener, mener Musti.

– Mange av mine venner aner ikke hvem hun er, hva hun gjorde og hva hun sto for – og hva hun fortsatt står for. Den beste måten å lære folk å finne ut av hvem hun er på, er å si navnet hennes, noe jeg åpner med på refrenget. Hadde jeg ikke hørt det navnet og ikke visst hvem det var, hadde jeg tenkt «hun må jeg søke opp». Jeg visste ikke så mye om henne før jeg faktisk skrev låten. Men hun var jo Norges første kvinnelige statsminister, så jeg gjorde litt research og jeg fant mye bra, som nyttårstalen hennes. Jeg synes det er kjipt at jeg ikke lærte om henne på skolen, sier hun.

– Jeg tror mange kvinnelige forbilder opp igjennom historien har blitt glemt, ikke bare her til lands, men verden over. Det er heller snakk om menn når det kommer til folk med makt og kunnskap opp igjennom historien.

Les også: Arif brekker ned eventyret

– Aggressivt og lekent

Selv akter Musti å ikke bli glemt med det første. Men det er ikke norsk politikk først og fremst som har inspirert stilen og flowen hennes. Ei heller skandinavisk eller amerikansk rap, som mange andre norske rappere fra hennes generasjon er. Men heller britisk rap, noe som ble en naturlig konsekvens av at hun bodde i byen Milton Keynes mellom Birmingham og London, fra hun var rundt seks år, til hun ble tenåring.

– Hadde jeg ikke bodd i England, hadde jeg ikke laget den musikken jeg har laga i dag. Sju år i England gjør ting litt annerledes, forteller hun.

– Før var grime og britisk rap noe man lagde for briter. Da jeg flytta tilbake til Norge var det ingen som hadde hørt på engelsk musikk. Alle dreit i det. Men nå lages det for hele verden. Nå går det sport i hvem som best kan låtene til Skepta og Stormzy. Akkurat nå turnerer Stormzy rundt i hele verden, og nå skal han spille i Hongkong! Sånn var det ikke for bare noen år tilbake.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Musti og Munch på Tøyen. Foto: Ida Madsen Hestman

Les også: Grime, lyden av det unge England

– Hva tror du er grunnen til at britisk rap har blitt så mye større? Grime er jo ikke en sjanger som er så tilgjengelig, akkurat.

– Jeg aner ikke. Men det er noen som har knekt noen koder her. Men greia med britisk rap, er at tekstene gjerne er veldig ærlige og rett fram. Det er ingen finter, bare helt direkte. Det føler jeg vi mangler i norsk rap. At vi er direkte, og ikke går rundt grøten, og «sugarcoater» ting når man skal skrive ut tanker og sånn. I England er tekstene så direkte at du ikke trenger høre låten to ganger før du har skjønt hva det dreier seg om. Jeg liker ikke at folk skal tyde og tolke hva folk sier. Det synes jeg bare er slitsomt, sier hun.

– Også er det så lekent, det er det som gjør engelsk rap fett. Det er aggressivt og lekent på samme tid. Jeg prøver selv å balansere mellom de to. Også prøver jeg å ikke rappe så fort.

– Men er ikke det litt av stilen din?

– Det kan gå for fort til at man får med seg hva jeg sier, men det gjør det mer utfordrende for meg selv. At det blir slitsomt for meg å utføre det live også, innrømmer hun og ler.

– Med en gang jeg får på en rask beat jeg skal legge vers til, så går jeg automatisk opp i «fast flow», uten å tenke meg om. Men jeg vil at folk skal få med seg hva jeg rapper om. Det er viktig for meg, avslutter hun.