– Jeg har alltid kjempet for plassen

Myra savnet de kvinnelige forbildene, som gjorde det hun drømte om. Derfor begynte hun å rappe selv.

 

– Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg hvor mange mekanismer som eksisterer og hvor mange barrierer vi kvinner må kjempe for å overkomme, som går på fordommer og diskriminering. Som er med på å skape konkurranse mellom kvinner, sier Regina Tucker – bedre kjent under artistnavnet Myra.

Selv er hun ikke så opptatt av konkurranse. Dessuten er hun en klemmer. Det har gått litt over to år siden hun debuterte med låten «Hold an» i 2016. På kort tid har rapperen etablert seg som et sterkt navn på den norske rap-scenen, med sin avslappede «flow» og lekne lyrikk. Etter en hektisk festivalsommer med blant annet konsert på Øyafestivalen, er hun aktuell med singelen «Stylist». I kveld spiller hun på Melahuset i anledning Kvinnedagen.

Les også: Hun anmelder Resett for hatefulle ytringer

Satt opp mot hverandre

Hun har tenkt mye på hva det innebærer å være kvinne i dag, kanskje spesielt innenfor rappen.

– Jeg ser hvordan kvinner blir satt opp mot hverandre, og jeg tenker at innenfor hiphop, så kan man bare hylle én kvinne. Som om det bare er én kvinne om gangen som klarer å jobbe ekstra hardt. Men alle kvinner jobber jo hardt, sier hun.

– Jeg er stolt over alle kvinner som tør å fronte seg selv, som Nicki Minaj og Cardi B. Samtidig har du dette med at man skal velge side i denne såkalte «beefen» mellom de to. Hvorfor er det sånn? Hvorfor sammenligner vi de to – i stedet for at man sier «nå er vi på en rull her. Kan vi ikke få én kvinnelig rapper til opp der?» Det er jo mange flinke kvinner som kan rappe.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Representasjon viktig

Nicki Minaj var også forbildet til Myra som 14-åring, da hun kom over de første youtube-videoene av artisten på soverommet sitt. Det var da Myra skjønte at å rappe var noe også hun kunne gjøre.

– Hun er jo min generasjons store kvinnelig rapper. Du jo har folk som Foxy Brown, og Lil’ Kim, Eve og Missy Elliot, men de var ikke aktuelle da jeg var tenåring. Jeg så bare Nicki Minaj, og tenkte «oh shit», kan jeg også gjøre det der? Derfor tror jeg representasjon er så viktig for at vi kvinner skal se oss selv i drømmene våre. Man kan ha en drøm om å gjøre noe, men ser man ikke seg selv i drømmen, at det faktisk er mulig å gjennomføre, og som dame, så er det lett å avvise den drømmen. Mange trenger virkelig å se det selv. Jeg savnet å se noen som representerte det jeg ville bli, og jeg hadde ikke mange mørke kvinner å se opp til. Jeg klarte kanskje ikke helt å ta det på alvor at jeg kunne gjøre ulike ting som menn gjorde. Men så bestemte jeg meg bare for å drite litt i det, og gjøre det selv.

Saken fortsetter under bildet.

Myra spiller på Melahuset 8. mars. Her fra Øyafestivalen i sommer. Foto: Mode Steinkjer

«Nede» med Eidsvåg

Hun begynte å skrive på engelsk, men gikk fort over til norsk.

– Jeg har alltid vært opptatt av «flow» og tekst. Det er jo mye slang på bergensk, også kan jeg si ting mer som jeg gjør når jeg snakker i en naturlig kontekst. Fra et tekstforfatter-perspektiv, syntes jeg jo alltid Bjørn Eidsvåg var veldig fett da jeg var liten, og jeg trekker han jo fram i alle intervjuer. Det er ingen som skjønner det, men jeg er så sykt «nede» med Bjørn, ler hun.

– Men jeg kommer alltid til å skrive de tekstene som appellerer til meg. Jeg kjenner selv på om jeg vil snakke fra hjertet. Rappen kan få folk til å føle seg jævlig fete, nummer én. Jeg kan stå og støvsuge og høre på «No Stylist» av French Montana, og bare føle meg selv, føle at jeg er best, og det er kanskje det vakreste med rap: At den er selvtillitsbyggende. At jeg kan ta musikken jeg hører på til en annen verden.

Anmeldelse: Nicki Minaj: Monarkens maniske popfest i Oslo

Mange kamper

Men selv om det høres sånn ut, har ikke veien fram til i dag vært en lek.

– Jeg har alltid måttet kjempe litt for å ta plass, forteller Myra.

Ikke minst har oppveksten hennes også vært prega av lite stabilitet, men hyppig flytting og flere fosterhjem.

– Jeg syntes det var vanskelig å ikke vokse opp under normale forhold. Jeg har flyttet mer enn ti ganger innenfor en periode på ti år, kanskje, siden jeg kom til Norge. Ett år her, og ett år der. Det har jo i utgangspunktet ikke vært mitt valg, heller. Det har skapt mye uro, og redsel, og angst. Jeg har vært utagerende. For hver gang jeg flyttet, ble det en ny kamp om å ta plass der jeg kom. Jeg var jo redd. Redd for å ikke bli sett, sier Myra.

– Det er ting jeg innser nå som jeg er 24 år, at det er jævlig mye jeg ikke har bearbeidet, egentlig. Det er derfor jeg prøver å være åpen om det. For alt som skjer under solen har skjedd, og er der ute. Det var jeg ikke klar over før.

Dette var da hun var i 9-10-årsalderen.

– Jeg sto ikke på noen trygg grunn. Også fikk jeg et «bad kid»-stempel, fordi jeg var i barnevernet, fordi jeg var litt vilter av meg. Men jeg mente det jo alltid godt, var som oftest en glad jente. Men jeg savnet tilhørighet. Det er jo nøkkelordet.

Norsk på mange måter

Dette har hun også skrevet en låt om, som kommer ut om ikke så lenge.

– Der snakker jeg litt om tilhørighet i sammenheng med at Norge er mitt oppvekststed, og at jeg ser på meg selv som norsk. men så har jeg også Sierra Leone som jeg er født i, som føles så nært, men samtidig føles så langt vekk. Jeg vet jo ingenting om hvordan det er å bo der. Når noen spør hvor jeg opprinnelig kommer fra, svarer jeg jo Sierra Leone, men samtidig føler jeg jo tilknytning til ulike bygder i Norge, og Bergen, og norske verdier.

– Er det ikke også litt det «Stylist» handler om?

– Jo, det er jo min måte å tilnærme meg tilhørighet til det norske på. Hvis du skulle laget en reklame over «nordiske skjønnheter», hva ser du for deg da? Du ser ikke for deg en som meg. Jeg tenkte «hvordan kan jeg utfordre den ideen?» og samtidig lage en låt noen kan danse til? Da kan jeg være din stylist. Jeg ser jo på meg selv som norsk, og jeg vil bo i et land der jeg vil bli regnet som det uansett hvor jeg går, sier hun.

– Men Norge er ungt. Det er ikke mange år siden Norge ble et selvstendig land. Vi bygger fortsatt opp samfunnet vårt og kulturen vår i Norge. Så når vi integrerer nye landsmenn her, må vi også tenke på hvilket samfunn vi skal være. Er vi et åpent og varmt samfunn som tar imot og integrerer, med tålmodighet, og oppmuntring? Det vil jo jeg gjerne at vi skal være.

– Hva tenker du selv er norske verdier som er viktige å ta vare på?

– Jeg har tenkt mye på det der. At jeg er født i Sierra Leone, og plutselig var jeg i Bergen og prater kav bergensk, og er norsk på så utrolig mange måter. Jeg har blitt møtt med mye åpenhet i Norge. Jeg er blitt møtt av mye kjærlighet. Det synes jeg er viktige norske verdier å holde fast ved.