Jazzlegenden Lee Konitz er død

Lee Konitz ble 92 år gammel, og var en av de store veteranene i jazzhistorien. Over 100 mer eller mindre offisielle album er gitt ut under hans eget navn, i tillegg til at han medvirket på enda flere andre.

Det er kanskje innsatsen på «Birth Of The Cool» som for alltid sementerte inntrykket av den «kule» tonen i altsaksofonen til Lee Konitz.

«Birth Of The Cool» regnes ofte som et studioalbum med Miles Davis, men er egentlig et samlealbum med singelsider som ble spilt inn av hans nimannsband i 1949 og 1950. Denne nye retningen hadde stor innflytelse på utviklingen i jazzen i årenes som fulgte. Samtidig spilte Konitz inn sine første plater i eget navn, som etter noen år ble samlet på albumet «Subconcious-Lee».

Les også: Laura Marlings nye album – årets fineste så langt?

Konitz ble en forgrunnsfigur i denne nye cooljazzen, sammen med tenoristen Warne Marsh, og pianolegenden Lennie Tristano (en mentor for Konitz). Disse tre spilte mye sammen fra slutten av 40-tallet, og låtene «Intuition» og «Digression» fra 1949 regnes som pionerarbeid i fri improvisasjon.

Cool jazz var en videreutvikling av be bop, og ble ofte forklart som en velutdannet, intellektuell øvelse i jazztradisjonene, gjerne utført av hvite musikere. Den møtte derfor en viss skepsis i mer tradisjonelt orienterte jazzkretser, som eksemplifisert av Arbeiderbladets 1954-anmeldelse av «Ezz-thetic», med Lee Konitz sekstett, featuring Miles Davis på trompet.

Sannsynligvis en 78-rpm «steinkake»: «Dette er forsyne meg ikke jazz. Den inderlige, følelsesmette folkemusikken som negr**e utviklet er langt, langt borte. Dagens musikk heter cool ...» skriver anmelderen, som anerkjenner musikernes tekniske ferdigheter, men synes det høres ut som de har det fryktelig travelt og skal nå toget om to minutter. Spesielt synes han trompetisten sliter. Han konkluderer med at dette er musikk som lett forårsaker nervesammenbrudd hos lytteren.

Les også: Tar nettkonsertene til et nytt nivå

Lee Konitz ble likevel en høyst respektert musiker i alle år etterpå. Sammen med de likesinnede Warne Marsh og Lenny Tristano hadde han stor innflytelse i Norge også, spesielt rundt gruppa med det megetsigende navnet New Cool Quartet: John Pål Inderberg, Åge Midtgård, Bjørn Alterhaug og Espen Rud.

Disse spilte sammen med sitt store forbilde på Vossajazz i 1983. Og de møttes igjen med en konsert på Oslo Jazzfestival i 2005, utgitt på plate som «Live In Oslo». Konitz spilte også med en annen lokal sammensetning på samme festival, med Håvard Wiik, Mats Eilertsen og Per Oddvar Johansen.

Les også: Norsk musikk på høyt nivå – her er de beste så langt i 2020

Hvor langt Lee Konitz var fra å påføre lytterne det i 1954 antydede nervesammenbruddet kan høres når han spiller med stjernetrioen med Charlie Haden og Brad Mehldau, på studioalbumene «Another Shade of Blue» og «Alone Together», mot slutten av forrige århundre.

Mer beroligende trygt blir det sjelden. Hans siste, «Old Songs New», kom mot slutten av fjoråret. Jazzen er blitt enda et stort navn mindre.