Nye takter

Jazzer med immigranter

Grammyprisen for beste storbandjazz gikk til en hyllest til immigrantenes plass i amerikansk kultur.

Dagsavisen anmelder

John Daversa Big Band

«American Dreamers: Voices Of Hope, Music Of Freedom»

BFM

###

John Daversa fikk søndag Grammy-prisen for beste jazzalbum med stort ensemble, i tillegg til at han selv kunne innkassere en pris for beste jazzsolo, for sin innsats på Cole Porters «Don’t Fence Me In» på det samme albumet. Tro bare ikke at dette er et storband som spiller gamle standardlåter.

«American Dreamers: Voices Of Hope, Music Of Freedom» er en hyllest til «drømmerne», som er blitt en betegnelse på immigranter som er kommet til USA som barn, som fikk lovnader om beskyttelse av Obama, en avgjørelse Donald Trump siden har forsøkt å omstøte, og sist kastet inn i forhandlingene om denne muren sin. John Daversas storband inneholder i denne omgangen 53 slike «drømmere», fra 17 forskjellig land. Noen av dem får fortelle sin historie som introduksjon til låtene de er med på.

Amerikansk immigrasjon danner som kjent grunnlaget for hele jazzhistorien. På dette albumet er den nevnte «Don’t Fence Me In» en sterkt politisk låt. Den forlater opphavet om cowboyens drøm om frihet, men bruker tittelen og melodien til å sette frihetsbegrepet på spissen, både i ord og toner. Den prisbelønte trompetsoloen lever forresten opp til sitt nye rykte.

Låtvalget er preget av det overordnede budskapet. James Browns «Living In America» og Woody Guthries «Deportees» tilhører ikke jazzrepertoaret, men det er ingen tvil om hvilken musikktradisjon de blir en del av når John Daversa og hans store ensemble tar dem for seg. Her er også Led Zeppelins «Immigrant Song» som dere virkelig aldri har hørt den før. Uten den gamle teksten om vikinger på vei fra is og snø til Valhall, men med Capliph, opprinnelig fra Senegal, som rapper om et krav om statsborgerskap, over et svært oppbud av instrumenter som blåser nytt liv i en gammel klassiker.

Det er mye «West Side Story» over hele dette panoramaet («America» får en løs perkusjonsversjon her), en film jeg like godt så om igjen i denne forbindelsen, og ble imponert over holdbarheten, både musikalsk og politisk. John Daversa fikk forresten en tredje Grammypris, for beste orkesterarrangement for sin versjon av nasjonalmarsjen «Stars And Stripes Forever». Det kan bare være Strindens Promenade Orchester i Trondheim som spiller denne friskere!