Jay-Z er blitt voksen

Jay-Z

5

«4:44»

Roc Nation

Han er kanskje verdens mektigste rapper, om han får si det selv. I platesalg er han et stykke unna de største. Snakker vi populærkulturelt gjennomslag derimot, da er det få, om noen over Shawn Carter fra Marcy Projects i Booklyn, New York. Nylig ble han også, som første rapper, innlemmet i Songwriters Hall of Fame.

Med dette albumet «4:44» gjør Jay-Z som kona og han selv har gjort tidligere; slipper album litt sånn ut av det blå via en strømmetjeneste (denne er på Tidal). Beyoncé tok opp personlige ting som mannens mulige utroskap på sin «Lemonade». Kan vi tolke at Jay-Z svarer på tittelsporet her? «I apologize often womanize. Took for my child to be born. See through a woman’s eyes. Took for these natural twins to believe in miracles. Took me too long for this song. I don’t deserve you», sier han, og flere peker på at dette er et svar til Beyoncé. De fikk jo nylig tvillinger. Han viser også anger ovenfor både sine barn og kona; «You did what with who? What good is a ménage à trois when you have a soulmate? You risked that for Blue?». Det er altså slik Jay-Z låter i en verden der rappere bærer følelsene utenpå skjorta og ikke har våpen i lomma. Det er ikke lenger erobringene man snakker om, men angeren etterpå. Hadde vi hatt slike plater i en verden uten blogger, Instagram og Facebook mon tro? Han finner også plass til å gå ut mot unge rappere: «Stop walking around like yall made Thriller. Yall got the same fucking flows, I don’t know who is who», sier han i «Moonlight» og harselerer i samme slengen med mumlerappere. I «Smile» kommer Jay-Z med innrømmelsen at moren er lesbisk og at det ikke alltid var så lett. «Mama had four kids, but she’s a lesbian. Had to pretend so long that she’s a thespian. Had to hide in the closet, so she medicate» og han fortsetter med: «Cried tears of joy when you fell in love. Don’t matter to me if it’s a him or her». Det tok altså 13 album før Jay-Z snakket om dette.

Fokuset er skiftet når det kommer til penger. Nå gjelder det å samle mest mulig til sine barn: «Financial freedom my only hope. Fuck living rich and dying broke. I bought some artwork for 1 million. 2 years later, that shit worth 2 million. Few years later, that shit worth 8 million. I can’t wait to give this shit to my children», sier han i «The Story of O.J.».

Albumet er produsert i sin helhet av Kanyes mentor No I.D., og er sampletungt med klipp fra så forskjellige folk som Nina Simone og Alan Parsons Project, Stevie Wonder, Randy Newman og The Fugees. «4:44» har slettes ingen hypermoderne lyd over seg. Albumet er tvert imot heller mollstemt, og mindre pop enn på årevis fra Jay-Z, som jo ofte har fryktet flopper og heller søkt å tekkes salgslistene. Denne gangen er det få om noen slike forsøk på de ti sporene. Jeg våger å skylde på Kendrick Lamar. Jay-Z har sett at Kendrick herjer med både lister og kritikere, med kvalitet og egenart. «4:44» er ikke særlig brautende, heller lavmælt og en smule navlebeskuelse, men samtidig også ganske så fint.