Jaga Jazzist topper laget

Siden Jaga Jazzist øver i et lokale tvers over veien fra Blå, passer det bra å treffe dem igjen utenfor denne klubben der de spilte seg opp og fram mot slutten av forrige århundre. Når gruppa nå skal framføre «A Livingroom Hush» fra 2001 er det med dagens besetning, forsterket med dem som har sluttet siden albumet ble spilt inn.

– I praksis var det ikke så lett å få til at alle kunne være der på likt. Men det var lett å få svar på at dette var noe alle hadde lyst til å være med på, sier trommeslageren Martin Horntveth, som synes det var gøy å finne tilbake til dette materialet.

Les også: Piknik i Parken flytter østover

Et gjennombrudd

Etter flere år som unge jazzentusiaster hjemme i Tønsberg, og en påfølgende tid som kultfavoritter i jazzmiljøet i hovedstaden, ble «A Livingroom Hush» et gjennombrudd for Jaga Jazzist i en større sammenheng. Tittelen skulle egentlig vært «Airborne», men så kom Torhild Sivertsen med et album med samme tittel like før.

– Den lyden, det er 19 år siden. den er fra en annen tid. Låten er korte og melodiske. Ofte med en popstruktur, vers og refreng, men mer av tonaliteten fra jazz enn jeg husket, sier Martin Horntveth.

Les også: Se bildene og hvem som skapte jubel på Piknik i Parken (DA+)

Unge og ivrige

– Dette var første gang vi virkelig var i studio. Godt forberedt, med masse låter. Det var en lekestue. Vi syntes produsenten Jørgen Træen var gammel, han var 26, men vi var unge og ivrige, ti stykker, hele røkla, vi var en gæren gjeng.

Ivar Christian Johansen sluttet i Jaga Jazzist i 2001, og kom tilbake som Ravi. Jørgen Munkeby var allerede i gang med Shining da han takket for seg i 2002. Lars Wabø og Harald Frøland fulgte etter de nærmeste årene etterpå. Mathias Eick var offisielt med til 2014, men dette var i noen år med mindre aktivitet i Jaga, slik at han hadde god tid til å etablere seg som en av landets fremste trompetister. Nå er de tilbake i bandet for denne ene festivalkonserten.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Annerledes

«Linene kan være enkle, og som stort liveband har Jaga Jazzist fått det til med å drive musikken langs ein akse, bygge han ut i breidde og styrke, veksle mellom eit stort instrumentalt repertoar, skape sterk stigning. I studio står meir lydeffekter til rådvelde.» skrev Dagsavisens jazzanmelder Roald Helgheim om albumet i mars 2001.

– Jaga Jazzist er annerledes. Denne plata har jeg allerede hørt to ganger gjennom. De har klart å forholde seg til musikk og maskiner samtidig, med en egen harmonisk forståelse, sa Pat Metheny da vi traff ham i Molde den sommeren, der han ble observert iført ei T-skjorte med bandnavnet på. Da året var omme ble «A Livingroom Hush» kåret til årets jazzalbum av BBC.

En enorm tid

For oss var det kjempestort å få reise rundt og gjøre det vi elsket. Det tok ikke lang tid før vi forsto hvor takknemlige vi burde være, for å få så mye oppmerksomhet. Det var en enorm tid. Det kokte i norsk musikk, med alle våre jevngamle som kom fram samtidig. Dette falt sammen med åpningen av Blå, for Øyafestivalen, alle som var i startgropa, sier Horntveth.

– Albumet har mange låter som vi aldri har spilt live, og låter som vi spilt helt annerledes, men nå vil vi gjerne gjenskape plata så godt som mulig. Dette er låter vi også kommer til å spille igjen med bandet senere, uten de gamle musikerne. Vi er kjempedårlige til å se bakover, men vi har mange fans som spør etter den og den låten, og da er de ofte fra den plata der.

Mer jubilering

Jaga Jazzist fortsetter å jubilere senere i år, med konserter på Parkteatret der de skal spille musikk av noen av sine store forbilder, Jon Balke og Ståle Storløkken, med komponistenes egen medvirkning.

– De to var litt av grunnen til at vi startet for 25 år siden. Jon Balke og storbandet Oslo 13, Ståle Storløkken i Veslefrekk. Vi digga Public Enemy og Bruce Springsteen også, men Balke og Storløkken var like høyt der oppe for oss. Alle låtene vi spiller ellers er våre egne, så å skulle spille musikk av disse, det blir stort.

Overalt

I dag er medlemmer i Jaga Jazzist overalt i norsk musikk. Vi ser dem på scenen med a-ha og Highasakite, og i en lang rekke andre sammenhenger. Martin Horntveth komponerte åpningsverket «Flyr over byen» til Festspillene i Bergen i år, så allsidigheten må sies å være akseptabel.

– Den største forskjellen fra den gangen vi lagde «A Livingroom Hush» er at alle lever av musikk. Vi er et hobbyband som spiller i hele verden, men ikke er avhengige av det økonomisk. Derfor kommer alle tilbake til bandet. Musikalsk er vi blitt flinkere og bedre, men mentaliteten er lik. Det føles som å komme hjem, sier Martin Horntveth.