Nye takter

Jaga i rommet

Jaga Jazzist fremstår etter hvert som Norges viktigste band uansett sjanger.

Dagsavisen anmelder

5

POP

Jaga Jazzist

«Starfire»

Ninja Tune

Som Sun Ra sa: Rommet er stedet! Inspirert av norsk kosmisk disko, med mange speisa lyder, er Jaga Jazzist tilbake, med et skinnende blankt og flott nytt album. De fremstår etter hvert som Norges viktigste band uansett sjanger, både i hvordan de har skapt en egen musikkstil, og for hvordan de har eksportert medlemmer og dermed musikalsk tenkning til alle grener av norsk populærmusikk. Det nye Jaga-albumet inneholder fem lange spor (fire av dem nye, «Prungen» var med på liveplata med Britten Sinfonia fra 2013), sterkt preget av både elektroniske og analoge synth-lyder, oftest drevet fram av Martin Horntveths karakteristisk rastløse trommer, og med de lange, døsige blåsermelodiene som er blitt Jagas varemerke.

Nå, etter 20 år er Jaga blitt en institusjon, de oppleves ikke grensesprengende på samme måte som før. På «Starfire» er et først og fremst imponerende å høre hvor godt de behersker denne miksen av eksperimentell elektronika, klubbmusikk, jazz, progrock og symfonisk musikk. Bare hør hvordan melodilinjene snor seg ut og inn av lydbildet på «Big City Music» – få andre gjør dette like fascinerende og elegant. Mye av plata er satt sammen i studio av Lars Horntveth, som jo er et musikalsk geni, men man kan likevel ta seg i å savne litt av den bandfølelsen, det kollektive løftet, som alltid har fått Jaga til å ta av. Og var det lurt å la Todd Terje remikse singelen «Oban» før albumet? Det ble litt sånn som når et oppvarmingsband blåser headlineren av banen.