Ivrige Bon Iver

5

Bon Iver

«i, i»

Jagjagwar

Bon Iver er ei gruppe som har blitt stor mot alle odds, som allerede for sju år siden trakk en stor forsamling da de spilte samtidig med Karpe Diem på Øyafestivalen, som sist de var i byen var i Oslo Spektrum, men som lager spesiell musikk som slett ikke høres ut som den er for alle.

Dette eventyret begynte med at Justin Vernon lagde «For Emma Whenever Ago» alene på ei hytte, og fikk så stor oppmerksomhet at han kunne gjøre akkurat som han ville senere. Som en kontrast til denne hytta fortelles det at deler av dette albumet er spilt inn i alle studioets fem rom samtidig. Det kan bli litt mye.

Les også: «Hanne Hukkelberg kan lage akkurat den popmusikken hun vil» (DA+)

Selv om det fortsatt er Justin Vernon som er i sentrum for begivenhetene er Bon Iver ni medlemmer denne gangen. Blant mange medarbeidere er James Blake i «iMi», og gode, gamle Bruce Hornsby, som preger den flotte «U (Man Like)» med både karakteristisk stemme og piano. Det er også lenge siden Bon Iver var intimt akustisk. Nå er det avanserte syntetiske arrangementer som dominerer. Bare noen ganger kan det høres ut som det går på bekostning av innholdet i sangene, når lydbildet oppfattes som dilettantisk prosessert alternativt.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Dette veies fort opp av høytidsstunder som «Hey Ma», «Faith» og «Sh’Diah». Justin Vernon har fortsatt kontroll på det som gjorde Bon Iver spesielt, de innholdsrike, men kryptiske tekstene, de gode melodiene og den følsomme stemmen. Venner av dette fenomenet kommer til å være godt fornøyd med tingenes tilstand.

Les også: «Dette er et band som bør regnes med i brede kretser» (DA+)