5
NilS Bech
«Echo»
DFA
Sist han ga ut plate utropte vi Vikersunds aller største sønn Nils Bech til en nasjonalskatt. I mellomtiden har han stått på Nationaltheatrets hovedscene og sunget «Richard III» sammen med Kåre Conradi, hans nye plate utgis på New York-selskapet DFA, og nå kan han altså bli en internasjonal skatt!
Nils Bech har aldri hørtes bedre ut. Platen, hans fjerde, er produsert i hovedsak av Drippin, alias for ung Stavanger-DJ-en og produsent som også har gjort seg bemerket internasjonalt, etter hip hop-pregete produksjoner for blant annet Lars Vaular her hjemme, og rapperen Le1f der ute.
Nils Bech er en klassisk skolert sanger som har beveget seg i grenselandene mellom kunst, pop og performance de siste årene. På «Echo» gjør han ikke så mye annet enn det han har pleid: Med sin fantastisk vakre operatiske tenor, og sin glassklare presisjon som liksom driver hver stavelse inn i bevisstheten, synger han sine sanger om sjalusi, skyld og skam (singelen «Waiting» har vært å høre i nye sesongen av «Skam»).
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Også denne plata er et slags narrativ der Bech beskriver forskjellige faser av et oppbrudd. Han synger tildels de samme sangene også – «Look Inside» fra albumet ved samme navn i pianoversjon, «Jealousy» i mer elektronisk drakt enn på «One Year»-albumet, og låten kler den nye drakten bedre.
Drippin kombinerer minimalisme og maksimalisme på effektivt vis, det er konsentrerte utbrudd av store lyder, og en dynamikk som spenner fra ensomme strykere rett over i harde, nesten forvrengte elektroniske beats. All internasjonal oppmerksomhet er fortjent, Bech er kanskje Norges ypperste popvokalist. Likevel er det som om noe av nerven fra Bechs beste album «Look Inside» mangler her. Men på mange måter har Nils Bech aldri hørtes bedre.