Inger Lise, 70 år

Inger Lise Rypdal har vært en kjent og kjær stemme i norsk popmusikk i over 50 av sine 70 år. Vi snakket med henne om den lange karrieren da hun satte opp showet «Inger Lise elsker 70-årene» på Edderkoppen Teater i 2010. Nå er det hennes egne 70 år som skal feires, og vi antar at slageren «Nyforelsket, 70 år» fra 1973 kan komme til å stå på programmet. Hun går nok også helt tilbake til 60-årene med gjennombruddssangene «Romeo og Julie» og «Fru Johnsen». Men kanskje ikke helt til begynnelsen, da hun en kort og hektisk tid var Norges nye souldronning. Med en stemme som også tålte overgangen til langt lettere popmusikk.

Inger Lise Rypdal under premieren på showet Inger Lise elsker 70-tallet i 2010. Foto: NTB Scanpix 

Den første singelen Inger Lise Andersen kjøpte var «Watermelon Man» med Karin Krog og gruppa Public Enemies. Den første LP-en var med Aretha Franklin. Inger Lise var bare 17 da hun kom til Oslo med Toten-gruppa Wentzel, med en stor entusiasme for soul, og en vilje til å gjøre svart amerikansk musikk gjeldende under norske forhold. På Club 7 var gruppa en liten sensasjon. En av dem som oppdaget henne var platedirektøren Arve Sigvaldsen, som i 1968 tok henne i studio som soloartist. Ikke for å synge soul, men «Romeo og Julie», en tysk slager som han hadde kjøpt kompet til, og trengte en stemme til å fronte.

Her kan du lese om en annen av musikknorges populære 70-åringer, Jahn Teigen.

– Å bli tilbudt å synge inn ei plate var stort. Men det var veldig rart også. Jeg snakket Toten-dialekt, og hadde ikke sunget på norsk før. Jeg hadde ikke tro på det selv, så jeg dro på ferie til Stockholm og skjønte ikke hva som skjedde før jeg kom hjem igjen, fortalte hun oss i 2010.

Om «Romeo og Julie» var en suksess ble «Fru Johnsen» en farsott senere i 1968. En norsk versjon av Jeannie C. Rileys amerikanske countryhit «Harper Valley PTA». Ikke minst takket være den norske teksten til Terje Mosnes, et angrep på alle tilsyn for høy moral.

– Lærere knuste plata på skolen. Prester ville forby den. Jeg ødela visst denne moralen, humret hun.

Det er imidlertid en myte at sangen ble stoppet i NRK. Den gikk helt til topps i radioprogrammet «Ti i skuddet», og lå på denne lista i flere måneder. På YouTube kan vi se at Inger Lise Andersen framførte sangen i et folkelig sportsshow på NRK, med skøytelandslaget fra 1969 på første benk. Mindre forbudt kunne man egentlig ikke bli. Opprøret mot moralen ble sannsynligvis regnet som god tone da 60-tallet gikk mot slutten.

Like før hun begynte å herje på hitlistene spilte Wentzel på jazzfestivaler på Munch-museet og på Kongsberg:

– De sier til meg, de som har greie på det, at skal jeg tjene litt penger, må jeg synge dansemusikk også. Jeg har tenkt en del på det. Hvis jeg kan få synge halvt av hvert kan jeg gå med på å synge til dans, sa hun i et intervju med VG.

Men veien tilbake til soulmusikken ble vanskelig. Om hun ble kritisert for å forlate soulen til fordel for popmusikken?

– Det fikk jeg i så fall aldri med meg. Jeg ble sammen med Terje (Rypdal), som hadde spilt i Vanguards. De var ikke akkurat hippe,de heller. Men «Fru Johnsen» var jo tidsriktig og tøff. Og jeg dro med meg røttene fra soulen videre. Jeg har alltid sunget låter der jeg har tatt med den lidenskapen videre, mente hun.

Et eksempel på dette må være «I mitt liv», hennes norske versjon av spanske Mocedades Grand Prix-toer «Eres Tu» fra 1973. Soulmusikk da, soulmusikk nå.

– Det har jeg aldri tenkt over, men det er sant. Den sangen har betydd mye, teksten om å håpe at drømmer skal gå i oppfyllelse. Det er mange som kjenner seg igjen i den.

Møt Ketil Bjørnstad i dette portrettet. (+)

Inger Lise giftet seg med Terje Rypdal i 1969. En mer kompromissløs musiker i grenselandet mellom rock, jazz og avantgarde. Det var to karrierer som sto langt fra hverandre. Men som også møttes når Terje Rypdal komponerte «Voodoo», som Inger Lise framførte med Jahn Teigen i Melodi Grand Prix i 1976.

– «Voodoo» er en drittøff låt. Den ruver. Og den ble ikke mindre spennende med skjelettdrakta, Den kom bare på 2. plass. Den ble nok for heftig, mente Inger Lise Rypdal.

Terje Rypdal skrev flere andre sanger for henne også, dessverre uten den samme gjennomslagskraften. Min store favoritt er monumentale «You Hurt Me Again». Gjemt bort langt mot slutten av albumet «Den stille gaten» fra 1974, som heldigvis er lett tilgjengelig med moderne strømmingsteknologi.

– Den låten gikk nok ikke inn hos dem som skulle høre på. Det ble for sært. Det er ikke noe jeg går og tenker på at, «søren, jeg skulle gjort mer sånt». Jeg fikk med meg så mye annet, og fikk utvikle meg både som sanger og skuespiller.

Norske versjoner av utenlandske slagere fikk sjelden en egen identitet, men Inger Lise Rypdal klarte ofte å gjøre dem til sine egne. Ta for eksempel «I’ve Found My Freedom», en egentlig helt uskyldig sang i originalen til Mac & Katie Kissoon. Inger Lise Rypdals norske versjon ble en av ytterst få norske sanger som er blitt sensurert med et «piiip» på plate, da «Jeg fant min frihet» (tekst: Arve Sigvaldsen) måtte anonymisere en navngitt kemner som ikke var spesielt populær i musikermiljøer: – Han sto fram på førstesida av VG og sa at dette skulle han ikke ha noe av. Han var ram til å ta fattige musikere. Var det ført opp en tipakning sigaretter i stedet for 20 ble du skjønnsligna, husker hun.

Peter Sarstedts «Where Do You Go To My Lovely» ble i Terje Mosnes’ oversettelse «Si hva du tenker min kjære». – Den sier at selv om alt går så glatt utenpå, kan det rakne innvendig. Det var politikk i mange av disse sangene, selv om vi ikke satt og diskuterte politikk i studio, fortalte hun. I «Si hva du tenker min kjære» finner vi linjene som best av alt viser hvor lenge dette er siden: «Du bor i den riktige åsen/I villa til én million». Nå måtte vi ha lov til å anta at også Inger Lise Rypdals har en bolig som er verdt millionen?

– Like etter den sangen fikk Terje og jeg tomt på Stabæk av foreldrene hans, og bygde hus til 250.000 kroner. Tenk deg, så lenge er det siden.